Leser ofte anbefalinger om steder å reise til på ulike blogger, men her skal du få et tips om hvor du absolutt aldri bør reise!!!

Fortalte i gårsdagens innlegg at jeg er i Litauen på produksjonsmøter, og at reisen hit og våre første opplevelser ikke akkurat fikk noen flying start. Kan fortelle deg at de to siste døgnene ikke ligner på noen solskinnshistorie heller, og det er mulig jeg trenger et opphold på en psykriatisk avdeling når jeg kommer hjem!

Så hvis du er fra Kaunas eller kjenner noen fra Kaunas bør du kanskje stoppe å lese her.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

JEG FIKSER IKKE KAUNAS! Jeg har aldri vært et sted som kan måle seg med hvor bedritent dette stedet er, og om du lurer på hvorfor, forteller jeg det gjerne, men jeg må trolig fortrenge dette reiseminnet etterpå for å bevare min fremtidige sjelsro!

Akkurat nå sitter vi på en ekstremt sliten buss, jeg tror den har vært grønn på et eller annet tidspunkt, på veg ut til flyplassen igjen(ikke et sekund for tidlig). Det stinker svette menn og snus, Andrea er bilsyk og kaster opp i en plastikk pose med jevne mellomrom(staaaakar!!!). Foran meg sitter en helt usannsynlig creepy dude som snakker høyt med seg selv, og spiller blodhøy litauisk musikk som irriterer vettet av meg, og bak meg sitter en skravletante som har holdt telefonen glovarm i en time nå! Jeg spurte han foran om han kanskje kunne tenke seg å skru av musikken, da det faktisk er ganske så forbanna jævlig å høre på, men han ser bare dumt på meg og gir meg en tirade på eget språk. Jeg trenger ikke kunne det selv for å skjønne at det ikke var høflighetsfraser, men damen ved siden av er vennlig og oversetter. “He say he not care”! Å, sier du det, det hadde jeg ikke lagt merke til, svarer jeg tilbake, og legger til at hun også godt kan fortelle han at han er en Fu….. Asshole!!! Det hjalp visst ikke noe særlig på humøret hans, så nå sitter han høyt og sinnasnakker ut i løse luften og jeg lurer litt på om jeg burde ta noen siste telefoner hjem. Jeg føler oddsen er relativt høy for at ikke det er sidemannen min han kommer til å klikke på om det nå skulle rable helt for han. Jeg får skrive om andre ting imens. I avvente på om jeg vil bli et VG oppslag i morgen…

Føler meg akkurat som jeg ser ut på dette bildet: sint, sur, grinete, lei meg, litt redd og mest av alt-veeeeldig sliten!

Det har fader klype meg vært helt forbanna umulig å få spist i den byen her!! I tre dager nå har vi ikke fått mat på hotellet pga en konferanse “with many people, so kitchen have no tæææim!!”. Da snakker jeg ikke om ett måltid altså, men både frokost, lunsj og middag-Hver Dag!!

Da er det bare å finne en restaurant eller kafé i nærheten da, tenker du! Nei, det er ikke det. Det finnes ingen restauranter i nærheten!! Det virket ikke som det fantes åpne restauranter i det hele tatt faktisk, men fant til slutt én i går kveld som virket åpen etter å ha gått meg vill i 25 minutter. “You have English Menu?” “NO”!! “Ok, what do you serve?” “Susi ænd sænwitsj!” Jeg tenker at jeg ikke har lyst til å dø av matforgiftning i dag, og leter videre. Var innom 3 steder til som var så ekle, at jeg holdt på å begynne å gråte, så sender en sms til Andrea:

Det er faktisk sant! Alle sedlene her lukter dritt. Faktisk gjør det det av alt her, og den odøren har dessverre brent seg inn i mitt minnesystem. Det oser ikke blomstereng av maten jeg nå frakter tilbake til hotellet heller, og selv om vi ikke har spist noe særlig på 2 dager, frister det nesten mer å gå sulten en dag til, enn å sette tenna i det som ligger i posen. Jeg slipper faktisk å spise maten, for en ting som er verre enn disgusting mat, er kald disgusting mat etter å ha gått i en halvtime tilbake til hotellet. Jeg nipper til litt rar ris og blomkål, før vi bestemmer oss for å erstatte dagens måltider med 3 flasker vin og et uklart antall kaffe og baileys. Hedigvis husker jeg ikke så mye mer av dette døgnet.

Digg in!

Hele onsdagen er planlagt ute med fabrikken (og jeg kan heldigvis rapportere om at prøvekolleksjonen så langt ser kjempebra ut, juhu!)- og er deilig luktfri;) Jeg gleder meg til å komme ut dit, da de har lovet oss lunsj. Endelig skal vi få noe å spise. Magen min har begynt å lage lyder jeg aldri har hørt den lage før, og jeg ser for meg deilig ferske croissanter og isvann med lime. “Oh, You want food now?”, spør de oss. “Ok. We fix! Just one Hour!”. Croissantene jeg har bilder av i hodet mitt, smuldrer opp og forsvinner like fort som de kom. Desperat og skjelven av lavt blodsukker, unnskylder jeg meg, løper på dør, og går til jeg finner noe som ligner på en bensinstasjon! De har sikkert vann hvertfall, og har jeg til all forundring litt flax, har de kanskje noe spiselig også! Jeg river opp døren og løper mot kjøleskapet, Leter nå frenetisk etter blanke flasker, men alt er mørke brunt. Hele kjøleskapet er fullt av øl! Ikke en vannflaske er å se. “You have cold water????!!!???” “No!! Only warm!” Nå kjenner jeg en tåre presse seg frem, men så blir jeg brått overveldet av så mye sinne at jeg skjønner at folk kan hevde at de var utilregnelig i gjerningsøyeblikket. Men nå vet ekspeditøren hvertfall at jeg mener det er smartere å ha vann på kjøl enn bare øl. De hadde en usannsynlig ekkel sandwich med usannsynlig mye majones, som jeg klarer å spise to biter av før jeg omtrent må brekke meg. Drikker en kaffe og to flasker lunkent vann i stedenfor.

Jeg drar tilbake til fabrikken, gjør ferdig siste innsats med Andrea, og stikker til buss sentralen.

Putting on a Brave face;)

Nå kan jeg meddele at vi begge overlevde bussturen, hvertfall fysisk, og vi sitter nå og venter på transfer flyet fra Riga til Oslo etter en flytur fra Vilnius der vi var så heldige å dele sete med en to åring med et kjempe tantrum og lunger større enn Pavarotti.(Det er en grunn til at jeg alltid reiser med ørepropper).

Nå har jeg faktisk ikke dusjet på 3 dager, da de ikke klarte å fixe vannproblemet på badet mitt!:0 Det er bare så lenge kattevasker er spesielt effektivt, så har ikke ord for hvor deilig det skal bli å komme inn i egen leilighet, dusje til vannet omtrent tar slutt, spise et måltid med normale innholdsfortegnelser og ikke minst gi datteren og mannen min en lang klem! Jeg vil Hjem!

Takk for meg, Litauen-Håper vi aldri sees igjen.

Hva er din verste reiseopplevelse?:)