CARMA’S A BIT$H??;)

Jeg elsker jobben min! Men noen ganger føles det ut som om jeg har hoppet i strikk -uten å ha festet strikken. Det er litt skummelt å skulle bygge opp to selskaper, uten å egentlig kunne så mye mer enn det å schwunge en sminkekost eller to!! Ok, det er forhåpentligvis satt endel på spissen, men jeg har faktisk aldri fullført en utdanning 100%. Jeg hadde stort sett bra karakterer på ungdomskolen og videregående, ja, språk var jeg rett og slett ganske god i, men for rastløs og udisiplinert til å ta ut hele “mitt potensiale” i følge flere av mine språklærere. Fransk grunnkurs på universitetet holdt jeg ut i et par uker før backpacking i Asia hørtes mye gøyere ut, ex-phil tok jeg bare for “å ta det”, og dro opp bøkene to dager før examen, ga en besvarelse på tre sider, og bestod. Bare så vidt, men jeg bestod…Hoppet innom noen andre fag jeg ikke husker engang, for jeg snudde helt sikkert i døra etter noen få timer eller dager, med følelsen av at dette ikke var riktig for meg, eller jeg kjedet meg…Medievitenskap grunnfag på universitetet og 2 år med journalistikk på MI, er det nærmeste jeg har kommet en fullstendig utdannelse. Men 1,5 år inni det, hadde jeg gleden av å dekke en korpsoppvisning for en lokalavis, og jeg skjønte at her kunne jeg heller ikke bli. Ikke for at jeg synes korps er spesielt superdøvt (jeg har tross alt vært en stolt flaggpike i Steinkjer Skolekorps, selv om jeg rødmet hele 17.mai av å marsjere rundt i et mini-skjørt som med hensikt viste den-rød-trusa-uttapå-tynnstrømpebuksa når vi snurra rundt) , eller at jeg ikke skjønte at det ville komme andre mer spennende saker å skrive om i fremtiden, men det var rett og slett erkjennelsen av at jeg heller ikke skulle bli journalist som med ordentlig tungtvannskraft slo seg ned i magen min. Litt slukøret med følelsen av å måtte “rykke tilbake til start”, var jeg dog fremdeles ganske trygg på at ting sikkert ville falle på plass for meg en dag også. Mulig mine foreldre ikke hadde svart det samme om de hadde blitt spurt på den tiden, men jeg er glad de aldri stresset meg, og lot meg få gå mine egne veier. Nå er ikke dette et støtte-innlegg for å droppe studier (jeg hadde sikkert raknet av bekymrimg om min egen datter hadde valgt å ikke fullføre noen studier), men heller en betraktning av at noen ganger faller bitene på plass uansett.For selv om jeg var en nomade-student, er jeg veldig trofast mot det jeg vet jeg skal holde på med i mitt voksne liv: business og konseptutvikling innenfor mote, skjønnhet og design! Og det jeg ikke kan, må jeg lære meg-eller feile først, for så og lære av det etterpå. Og selv om det kan være fryktelig ensomt og skremmende å være gründer, er det ingenting som er så motiverende for meg som tanken på å bygge opp noe, et firma, som puster og lever, som skaper og bidrar litt til det store tannhjulet som er samfunnet. Uten å bli altfor filosofisk(nei, jeg fullførte ikke det faget heller;), er jeg overbevist om at man alltid bør følge drømmene sine, for ønsker man det hardt nok, og jobber ditto , tror jeg fader meg ikke karma er kjip nok til å kunne klare og holde seg unna! What goes around, comes around, so go chase them rainbows, my darlings:)

Ha en nydelig tirsdag!

Klem,M

Even though I was too restless to complete a full education when I was younger, I hope carma pays attention to hard work and dilligence as well. I absolutely love the world of entrepeneuring, in spite of the long hours, the lonlyness and the tears that sometimes comes with the territory of building up a business. I’ll find my end of the rainbow though, and so will you:)

Leather//Ganni

Polo//Sq

Hair by Siste Mohikaner

Makeup by L’oreal

2 kommentarer
    1. Hei Marthe! Herlig innlegg, du har SÅ rett👍 Jeg har veldig respekt for gründere som deg og ønsker deg hell og lykke også videre. Hard jobbing og drømmen /viljen til å lykkes tror jeg er oppskriften, fullført utdannelse eller ikke. You go chasing the end of the rainbow – you will succeed for sure!👏👏 Mvh Tine

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg