Etter mange uker med svangerskapskvalme og veldig lite næring til kroppen, toppet det seg med en liten mage/tarmbetennelse i natt. Så nå befinner jeg meg på Ullevål, ganske dehydrert og sliten, men iført en veldig fashion forward sykehusskjorte, hehe. Har ligget på isolat hele natten, men har kommet meg opp på kvinneklinikken for å sjekke det viktigste, nemlig at bebissen hvertfall har det bra, så håper jeg at jeg får dra hjem i kveld eller i morgen igjen. Men jeg må innrømme at jeg begynner å merker presset på at det å være en sykmeldt gründer egentlig er ganske uforenelig…! Jeg har vært litt uheldig både med det ene og det andre de siste årene, og har vært nødt til å ta flere kjipe time-outer med alt fra langvarige lungebetennelser til utfordringer og komplikasjoner i forhold til det å bli og være gravid, som egentlig krever mye ro og hvile. Men gründerlivet tar på ingen som helst måte hensyn til at man ikke kan være tilstede hele tiden eller ikke får alt som skal gjøres unnagjort! Man kommer raskt i bakleksa, og det baller fort på seg. Selv med verdens beste ansatte, er det langt fra alle oppgaver man kan delegere bort heller, så selv om kroppen hadde hatt best med 100% hvile, er det omtrent umulig uten at bedriften umiddelbart vil lide av det. Selv om jeg prøver å være “flink” og koble litt ut, har jeg nå offisielt konstant dårlig samvittighet og er ganske stresset for alle viktige gjøremål jeg må nedprioritere hver dag, for alle som ikke får svar på mail, regninger jeg ikke rekker å betale i tide og ansatte som fortjener en mye mer hands-on sjef enn det jeg klarer for øyeblikket. Men når jeg blir litt lei meg og stressa over dette, minner jeg meg selv på at ingen er alvorlige syke, ting vil bli bedre igjen, folk som venter på mailsvar kan faktisk vente en dag til og regningene vil bli betalt, selv om jeg rekker å få en rentenota eller to…Det viktigste jeg må ha fokus på akkurat nå, er å gi den levende lille bebissen i magen de beste voksevilkår, så får min “andre baby”, nemlig bedriften, forhåpentligvis spille rollen som en tålmodig storesøster så lenge det er nødvendig…Men jeg lover jeg skal gjøre alt jeg kan for å være en like god mamma for begge-på sikt…:)
Veldig fint skrevet om den berømte tidsklemma. Når alt kommer til alt så er det menneskene du er glad i og du selv som er viktige her i livet og må prioriteres. Alt det andre ordner seg til slutt, om ikke akkurat slik du hadde tenkte det — men kanskje enda bedre?!
Anett | Tall Girl’s Fashion
Anett: Ja,alt ordner seg som regel heldigvis, og ikke meg i mot om det blir til noe enda bedre;) Klem,Marthe
Krysser alle fingrene for at bebisen i magen din har det bra. Kan forsikre deg om at jeg fikk alle tiders hyggelig hjelp i butikken din! Og jeg kunne skryte litt av kolleksjonen deres og kjøpe med meg både kjole og topp. Jeg kjenner deg ikke, men synes det du har bygget opp står stor respekt av! Stå på, dette kommer du deg gjennom 🙂
Mvh Hilde
Hilde: Det var hyggelig tilbakemelding, Hilde! Ja, jentene i butikken er fantastiske, så håper du kommer og besøker oss igjen??Klem,Marthe
Av og til får jeg litt dårlig samvittighet av å lese bloggen din. Du skjønner, jeg har blogg selv også, og vet hvor demotiverende og kjedelig det er å skrive lange innlegg, ta gode bilder og rett og slett bruke masse tid på bloggen uten at du føler du får noe igjen for det. Det å se at lesertallet er ganske bra, mens bare en liten brøkdel legger igjen fine kommentarer. DET er kjedelig det.
Jeg satt å tenkte over detta da jeg leste nå, og så fikk det meg til å tenke over hvor mye du egentlig fortjener å få igjen ettersom at bloggen din faktisk er ganske bra. Det gjør litt vondt å se at du får så mange stygge kommentarer som du absolutt ikke fortjener. Derfor håper jeg denne kommentaren kan hjelpe litt på motivasjonen 🙂
Du virker som ei kjempe hyggelig jente som er utrolig sterk på fysisk og psykisk, men samtidig har du også bena godt plantet på jorda. Du er også kjempe pen, og jeg ville lett blitt bedre kjent med deg om jeg kunne fått muligheten 🙂 Håper du får en kjempe fin søndagskveld, og at du står på videre med bloggingen – for dette er noe du virkelig får til.
God onsdag videre!
Linn Therese: Nå vet jeg ikke helt hvor du har lest disse stygge kommentarene, men jeg har ikke sett noen??!!?? Men takk for bekymringen får man vel si…M