På lørdag ble hun minste lille jenta her tre måneder, og jeg skjønner ikke hvor fort tiden har gått! Selv om jeg gleder meg til hun blir større også, har jeg samtidig lyst til å bare klamre meg fast til nettopp dagen i dag. For alltid. Hver dag. Fordi babytiden er så skjønn, og man vil ikke at det skal ta slutt. Men før man vet ordet av det, har de begynt å krabbe og gå. Snakke, synge og løpe rundt. Slå seg, gråte litt, trenge trøst. Starte i barnehage og på skole, få venner og kanskje noen ikke fullt så gode venner…Og alt dette før man egentlig har rukket å summe seg. Men det er greit.
C’est la vie.
Follow on snap and insta @magmaloumarthe:)
0 kommentarer
