hits

UNNSKYLD!

Torsdagens blogginlegg eksploderte omtrent midt i trynet p meg, med masse respons bde her p bloggen og i kommentarfeltet, p facebook og sms. Hyggelig at s mange kunne kjenne seg igjen i tematikken, og nsket dele sine meninger og erfaringer med bde meg og dere lesere. Men jeg fler jeg frst m f oppklare noe jeg trodde kom mere tydelig frem, men som tydeligvis ikke gjorde det.

Frst og fremst var dette innlegget ment litt humoristisk, generelt og satt p spissen, og jeg brukte ogs meg selv p "illustrasjonsfotoene"(om man kan kalle det det) bare for enkelhetens skyld. Dette gjorde jeg ikke for implisere at jeg selv har en mann og familie som ikke stiller opp uansett hva (eller nr!) det mtte vre, det er heller omvendt. Jeg er en supertakknemlig, glad og lykkelig smbarnsmor NETTOPP p grunn av at jeg er s heldig ha s mye god sttte rundt meg, og oppriktig nsker det samme for alle andre smbarnsmdre ogs. Derfor tenkte jeg det var innafor slenge ut et lite tips jeg vet de aller fleste smbarnsmdre vet sette stor pris p, spesielt om de har en litt ekstra krevende baby som sover og/eller grter mye. S det var rett og slett bare et velmenende og enkelt innspill som jeg tenkte kunne vre hyggelig for bde mor og far.

N gikk det ikke helt som jeg hadde planlagt, da jeg tydeligvis rrte litt for dypt nedi en samlegryte av old-fashion holdninger til hvordan et samliv skal vre og til tider s mannsjvinistiske tankemnstre, at jeg fikk helt MAD MEN frysninger (and not in a good way) nedover ryggen... Personlig trodde jeg 2016 var mer pen for en debatt rundt dette temaet, men der tok jeg visst feil, som egentlig bare beviser nettopp hvor viktig det faktisk r ta opp slike saker.

For ordens skyld har jeg aldri ment eller bedt om at far i huset skal TA OVER hele nattevkingen mens mor er i perm, kun anerkjenne at mange synes det kan vre utfordrende g hjemme alene med en baby som helt naturlig krever endel av mor bde fysisk og psykisk gjennom en hel dag og natt uansett hvordan man vrir og vender p det, og jeg er sikker p at de aller fleste mdre antageligvis og sikkert mer enn gjerne tar i mot litt ekstra hjelp og sttte med vidpne armer. Et pittelite avbrekk i ny og ne kan fles som en skikkelig vitamin-innsprytning og fre til et stort smil om munnen og mere energi til komme seg gjennom dagen p en god mte. Jeg trodde rlig talt ikke det skulle vre s betent eller drastisk foresl noe snt.

Dog det aller viktigste i et parforhold med barn, er jo at man finner gode lsninger SAMMEN p hvordan man nsker lse sm og store hverdagsutfordringer. Alle par har ulike utgangspunkt for hvordan man velger lse dette, siden alle forhold, jobb og ekteskap er forskjellige og krever ulike tilnrminger. Men er ikke det viktigste gjre det man kan for gjre hverandre glade og fornyde uansett hva ( eller nr p dgnet!) dette mtte vre? Og for syns skyld, i akkurat dette tilfellet om nattevking, mener jeg selvflgelig at mor skal steppe inn og gjre det samme for far nr han er i pappaperm.

Jeg har lyst til si unnskyld for at det kunne virke som om jeg kastet mitt eget privatliv under bussen nr jeg egentlig mente det motsatte, men jeg kommer aldri til unnskylde meg for ha egne meninger. Hvertfall ikke ovenfor en gjeng mannssjvinister og nett-troll jeg hverken respekterer eller mister spesielt mye nattesvn over vre uenige med.

So sorry, but not sooo sorry!

//Marthe

Bildene er screenshots fra bladet "Babydrm" som er ute i butikkene n, der man kan lese litt mer om hvordan vi faktisk har kjempet for f vre to sm gull, S de som anklaget meg etter forrige innlegg for "vre oppvokst med et slags prinsesse-syndrom" kan muligens f et litt mer nyansert bilde av meg og min familie her.

Foto//GryTraaen

6 kommentarer

S fine bilder :) Ha en fin dag!

Pernille: Tusen takk! Ha en finfin lrdag! Klem, Marthe

S enig med deg ! Jeg leste det blogginnlegget, jeg har nettopp blitt mamma med nr 2. Den mest fantastiske lille gutten, og jeg er super glad i mannen min og barna mine.

Men jeg kjenner veldig p ensomheten, det ikke strekke til og ogs p den flelsen av ikke ha ett minutts " fri" til kunne ha bare seg selv. Jeg tror de fleste mdre skjnner hva jeg mener, uten at det skal vries om til noe helt annet.

Som mamma er kroppen blitt forandret etter graviditet og fdsel, det er noen som krever og skal ha all din oppmerksomhet til enhver tid. Og noen ganger hadde det vrt godt bli anerkjent for det enn gjr, bli satt litt pris p og bli vist at enn fortjener ogs ha litt tid for seg selv - uten at man skal ha drlig samvittighet for det og uten mte forsvare seg.

Det forventes at du som mamma skal gi s til de grader slipp p deg selv. Gi slipp p deg slik at ingenting betyr noe, bortsett fra barna dine. Jobben din, karrieren, det stelle seg, f trent eller bare sitte ned og lese en bok i ro og mak. Nei, det behver man ikke lengre. Som mamma elsker jeg barna mine over alt p jord, men som mamma m det ogs vre rom for ikke gi slipp p sin egen identitet og den man er. Det betyr jo ikke at far skal ta over alt av nattevke,oppdragelse og stell hjemme - mens mor lever i sus og dus..Det handler om anerkjenne hverandre og gi hverandre rom, sttte hverandre etc. Alt er ikke sort /hvit.

Jeg synes det er ett veldig viktig tema du brakte opp - og noe jeg har tenkt mye p n som jeg er i permisjon - og det er s godt lese at jeg ikke er alene om tenke slik. Jeg fler meg til tider utakknemlige som tenker slik - men slik er det.

Jeg fr drlig samvittighet om jeg vil ta meg tid til en dusj, ordne meg, uten bare sette det uvaskede hret i en ball, ha p meg en joggebukse. Noen ganger kan det ogs vre godt bare g en liten spasertur, alene - bare for slappe av og koble av litt. Det er ikke s mye som skal til 😊

Synes det er flott at noen stikker hnda inn i vepsebolet og setter fokus p det :)

Ha en strlende dag 😊☀️

Mari: Ja, var visste et skikkelig vepsebol det her! Unner deg alt godt med deg og din familie:) Klem, Marthe

Mari: slik fler ogs jeg det! Marthe: nevnte innlegg var spot-on, bra!

Christina: S hyggelig da, merket meg at noen ikke var like begeistret, hehe!:) //Marthe

Skriv en ny kommentar