GRUNNLOVSDAGEN BLE OGSÅ EN PERSONLIG MERKEDAG!

De tradisjonelle og veldig koselige champagne-lunsjene på 17.mai med venner og familie er herved og offisielt over for godt nå med skolebarn i hus, men til gjengjeld fikk vi en fantastisk opplevelse i går jeg aldri vil glemme, og som jeg gleder meg til å få oppleve igjen.

Av flere årsaker.

I år satte jeg vekkerklokken på ekstra tidlig, da jeg mildt sagt kjente litt på den totale panikken av å ikke skulle komme tidsnok til barnetoget i sentrum klokken halv ti. Man kommer ikke for sent til sitt eldste barns første 17.mai-tog liksom, der hun i lang, lang tid har gledet seg til å ta på seg finstasen og endelig få vinke til kongen på Slottsplassen.

Så når minstemann allerede våknet klokken halv fem på morningen, følte jeg egentlig at vi hadde all verdens av tid til å gjøre alle klare i tide! Men det virker som om uansett hvor god tid man har, så blir det alltid litt stress og kaos mot slutten likevel.

Når man liksom tror man er ferdig til å gå ut av huset, så gulper den ene, mens den andre helst vil bytte fra hestehale til fletter, og fra fletter til hestehale igjen før man har rukket å si "sukkerspinn". Far finner ikke bilnøkkelen og lommeboka, mens strømpebuksen til mor har raknet!

Noen som kjenner seg igjen, eller er det bare her hos oss det er sånn, hehe??;)

Uansett, vi rakk akkurat å kjøre til riktig tid, selv om det ble på hengende håret, og i tillegg var vi så heldige at mormor og morfar kom og hentet hun minste klokken åtte, så vi skulle slippe å trille (les:kjempe) oss gjennom sentrum med en liten baby og barnevogn blant tusenvis av feststemte mennesker og forsere masse fortauskanter, trapper og brosteiner, som gjorde dagen mye enklere å gjennomføre sånn rent logistikkmessig for oss.

Og for å være helt ærlig, må jeg også innrømme at jeg i forkant egentlig hadde grudd meg litt for å dra ned til sentrum denne dagen i utgangspunktet. Fordi (og som faktisk veldig få vet) er jeg ekstremt høysensitiv, så masse folk, høye lyder og kaos kan gjøre meg ganske stressa, utrygg og utilpass. Derfor gjør jeg alt jeg kan for å unngå store folkemengder og offentlig transport for eksempel. Jeg vet ikke hvor mange som tuller med meg for at jeg aldri tar buss og trikk, og kaster diva-kortet etter meg, hehe, men jeg kan da endelig innrømme at grunnen er faktisk noe helt annet og høyst reell…

Derfor var det så utrolig koselig at gårsdagen ble en så gedigen positiv opptur! For hele opplevelsen fra å følge datteren vår til hennes oppmøte på festningen, til å jakte rundt etter så mange "good spots" som overhodet mulig etterpå for å få flest mulig glimt av barnetoget og klassen hennes, var bare så gøy og vanvittig koselig at jeg heldigvis glemte alt av angster og panikk for alt og alle som hadde tatt turen ned til sentrum.

Dessuten var det var ikke så packed av folk overalt som jeg fryktet det skulle være, og som gammel flaggpike i Steinkjer Skolekorps (haha) smeltet jeg jo totalt av alle de supersøte drillpikene og flaggbærerne. Til og med litt sure korpstoner gjorde meg oppriktig glad, og stemningen i sentrum med strålende sol og blå himmel i tillegg var jo generelt bare helt fantastisk.

Jeg er altså så utrolig glad og takknemlig for at jeg klarte å slippe angsten for angsten, og endelig fikk oppleve 17.mai "The Real Oslo Way", og se min datter gå i det store skoletoget for første gang-og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg gleder meg til neste år allerede…

Håper du også hadde en finfin grunnlovsdag, og fikk feiret den sammen med noen du er ekstra glad i.

//Marthe

Stolt mamma i min egen mors fjellbygdsbunad jeg fikk av henne dagen før 17.mai!

Til ettermiddagens spontane grillfest hos et vennepar, byttet jeg om til en lang, blomstrete sommerkjole, dressjakke og BIRKENSTOCK sandaler faktisk, siden jeg fikk et crazy stort gnagsår av bunadsskoene.