Mama, Kids and Baby

HVORDAN KVITTE SEG MED UNØDVENDIG STRESS VED Å LAGE ET ORGANISERT BARNEROM!

Goood mandag, lovelies!

Håper dere har hatt en nydelig helg!

Jeg er strålende fornøyd med en lang og hard treningsøkt lørdag morgen etterfulgt av årets første pinnekjøttlag på kvelden, mens søndagen gikk med til å rydde, sortere og shine opp rommet til min eldste datter.

Hun har en tendens til å samle på alt fra gavepapir til gamle notatark og har et veldig følelsesmessig bånd til absolutt alle leker og bamser som kommer i hus, så noen ganger er det litt vanskelig å skulle gi slipp.

Men etter 6-7 timer med skikkelig opprydning og organisering, ble hun selv også kjempefornøyd, og vi har samlet opp sekkevis med klær og leker som jeg annonserte på instastory at vi ønsket å gi bort til noen som enten ønsker eller trenger litt påfyll.

Innboksen min rant full av henvendelser, og alle skal få, så frem til torsdag skal jeg sette sammen noen fine pakker til alle som har tatt kontakt.

En annen ting med å få skikkelig rydda og ikke minst organisert alle ting litt bedre, er at jeg kjenner at hele energien på rommet hennes skiftet. Jeg har tidvis følt meg litt kvalt der inne av følelsen av bare ALTFOR mye ting, mens nå har vi fått ryddet inn masse ny god plass og en positiv og luftig energi som merkes godt!

I klesskapet, som er et lite walk-in closet, lå klærne tidligere rett på hyllene, men endte alltid opp å bli rotete da alt mixet seg sammen. Så jeg kjøpte noen plastbokser på Clas Olhson til oppbevaring (Takk for tipset Synnøve Skarbø) , og sorterte bukser, kjoler og gensere etc. for seg, så det blir enklere å finne frem klærne på morningen!

(Jeg gjorde samme finta i stua, med alle løse ledninger og stash som har ligger løst rundt omkring i det ene skapet og gitt meg angst og indre uro. Det tok en time å sortere alt hva som er relatert til enten TV, kameraer, mobiler og andre devices, og alt fikk så sin egen lille plastboks. Så nå trenger jeg aldri å rive av meg håret i frustrasjon for å ikke finne den ledningen eller laderen jeg trenger akkurat når jeg trenger den lenger, og enda en stressfaktor er tryllet bort! Voila!!)

På kremmerhuset fant jeg noen supersøte hyller for å oppbevare plantene og kaktusene hun er så glad i, og et nytt speil med en liten hylle om hun skulle ønske å legge typ øredobber eller leppomaden sin der. Jeg fant også noen geniale oppvevaringsbokser i tøy som passet perfekt inn både på rommet hennes, men kjøpte også noen ekstra til oppbevaring av lekene til hun minste som vi oppbevarer på stuen.

Sammen med et sort og rosa gulvteppe fra Lagerhaus, og nye mørkegrå fløyelsgardiner gikk soverommet fra å være et rom tilhørende en liten seksåring til en pittelitt mere voksen åtteåring, som fortjener et rolig og harmonisk rom hun kan finne roen om hun vil etter lange og hektiske dager på skolen og forskjellige aktiviteter hver eneste dag!

Eneste jeg mangler nå er nye sengesett! Vi er begge litt lei av hjerter og prinsesser, så nå skal jeg titte etter ensfarget sengetøy i en god og myk kvalitet som stimulerer til enda bedre nattesøvn. Noen som har et godt tips på et merke her forresten, så blir jeg kjempeglad!

Jeg fikk også ryddet i hun minste sine klær, så gleder meg nå til å kunne gi også disse videre!

Ellers er det endel spennende ting som skjer om dagen, så gjerne klikk deg innom hver dag denne uken, så skal jeg prøve å være flink å oppdatere!!

Klem//Marthe

Ps: jeg rakk ikke å ta noen bilder av rommet i går, men satser på jeg får gjort det i kveld, om dere vil titte innom senere i dag eller i morgen for å se det endelige resultatet:)

Coats//Lindex (spons)

HURRRRA FOR OLIVIA!!

God Mandag, Sweetiepies!!

Hos oss er det en ekstra hyggelig start på uken, siden lillegull Olivia har bursdag i dag!!

For tre år siden hadde jeg gitt opp å få en lillesøster til Emma Louise etter utallige forsøk både med assistert befruktning og prøverør som alle endte i spontanaborter.

Kroppen og hodet var blitt ganske kjørt etterhvert, så vi bestemte oss for å godta at baby nr.2 ikke stod i kortene våre. Men ikke vet jeg hva som skjedde, for bare noen få måneder etter at vi sluttet å prøve aktivt, ble jeg faktisk gravid av meg selv!! Eller, ikke helt selv da, haha!

Men ingen sykehus, ingen sprøyter eller hormoner, egguthenting eller dager med angst og spenning før man sitter der med en positiv graviditetstest bare for å miste det noen måneder senere igjen...

Jeg var fra meg av lykke, men samtidig sinnsykt redd for å miste igjen, så de tre første måneden var utrolig nervepirrende og jeg holdt på å bli litt kokko av å mentalt forberede meg på at det helt sikkert ville skje igjen...

Men det gjorde det ikke, og magen vokste som den skulle, selv om mor bare ble mindre og mindre siden jeg hadde ganske heavy svangerskapskvalme og kastet opp 20 ganger i døgnet i ni måneder, helt til en times tid før hun kom verden faktisk.

Men jeg hadde gått igjennom alt det samme på en heartbeat igjen! Nå som HUN er her, er det en helt fantastisk følelse å vite at vi faktisk klarte å holde ut og stå i de vanskelig periodene, for O er altså såååå verdt alle tårene, vondter og sorger vi har opplevd tilsammen og jeg kunne ikke vært mere takknemlig!

For Olivia er vår lille aller beste koseklump med store bunnløse øyne, deilige bollekinn og en latter som er så smittende at jeg blir helt varm bare jeg tenker på det.

Hun er litt sta, og synes ikke alltid det er like kult å dele(;), men hun øver seg og blir litt bedre på det dag for dag!

Hun elsker is mest av alt, og kan sitte i timesvis å se på Peppa Gris eller lese bøker.

Hun elsker tutten (smukken) sin, og er helt avhengig av kosene sine.

Hun er som en drøm å legge, og har et godt sovehjerte.

Hun er verdens beste til å trøste storesøster om hun gråter, og hun er som sin storesøster en skikkelige pappajente, og følger ham i alt og ett han gjør.

Jeg tar meg selv i å stirre på de noen ganger, og klype meg i armen.

For disse fine er altså mine.

Livet!! Eg takkar deg!!!!

//Marthe

ELLÅ 2017!!

Da er 2016 historie, og jeg håper 2017 blir et år det virkelig smeller av!

De siste par årene har bydd på så ymse! Blant annet en superheavy graviditet der jeg spydde typ 20 ganger i døgnet i hele ni måneder, i tillegg til å ha skikkelig bekkenløsning og låsninger. Etter fødselen har jeg det siste året også fortsatt å slite med en veldig vond rygg og nakke, som har vært utrolig utmattende, slitsomt og ikke minst begrenset jobb-kapasiteten min en hel del. Men det MÅ stabiliserer seg snart!

For jeg har skikkeligtrua på det nye året!

Har masse spennende jobb-prosjekter på gang, og da kan jeg ikke ligge utslått med vondt i kroppen!

Gleder meg til å fortelle dere mer om disse prosjektene senere, så håper dere vil fortsette å følge meg her inne på bloggen i 2017 også:)

Håper dere har hatt en nydelig nyttårsfeiring!!

Og ønsker dere alle alt godt inn i det nye året!!

Klem//Marthe

Marthe:

Coat//H&M

Hoodie//H&M

Tracks//Casall

Shades//MarcJacobs

Emma Lou:

Coat//Zara

Olivia:

Suit//PolarnOPyret

JULELYKKE MED LINDEX! (Invitert)

På lørdag var vi invitert til Lindex sitt årlige juleevent for barna, der vi pynter store pepperkakehjerter, drikker kakao med marshmallows og hører på masse deilig julemusikk. Og da til og med nissen dukket opp med en stor sekk med gaver, var det ren og skjær julelykke å spore i øynene til alle barna!

På forhånd hadde vi fått kjempenydelige antrekkssett til barna, men det var ikke så lett å for mor å kjempe om oppmerksomheten for å få tatt bilder, så utvalget ble heller labert, hehe. Men jeg og Kathrine hadde det hvertfall veldig gøy med reinsdyrhorna!!!

Ho Ho Ho-Nå er'e snart jul si!

Klem//Marthe

Leatherjacket//Meotine

Sweater//Ganni

Belt//Gucci

Jeans//Lindex

HURRAAA FOR LILLEGULL!!

Ett år har gått usakelig fort, og verdens herligste Olivia feirer sin første bursdag i dag!

Dere som har fulgt bloggen min en stund, vet at det ikke alltid lå i kortene at vi skulle få feire et nytt barns fødselsdag igjen, så i dag er det bare glede og takknemlighet som står i hodet på meg!

Følger du meg på snap(magmaloumarthe) har du sikkert sett at jeg har hatt noen bakeprosjekter i forbindelse med feiringen også. Vi valgte å tenke gode gamle bursdagstradisjoner versus en veldig sunn servering i dag, og jeg kommer til å legge ut oppskriftene på min bestemors sandkaker og karamellpinner, mannen min sine superfluffy hveteboller og min egen muffinkake i eget innlegg senere i dag! (Er sjukt stolt over spesielt sandkakene må jeg innrømme, hehe, så her er det bare å følge med om du trenger kakebake-tips til jul.)

Jeg er vanligvis ikke noe glad i hverken kaker eller søtsaker, men mot jul synes jeg det er max kos å bake, og også smake, mer enn jeg gjør resten av året! Så har du noen oppskrifter du ønsker å dele, så bare send meg på messenger eller legg igjen i kommentarfeltet!

Håper du også har hatt en superskjønn søndag, så høres vi her inne i morgen igjen:)

//Marthe

Outfit//KappAhl

Min ikke fullt så vellykkede muffinkake! Hjelp liksom! Å pynte kaker er absolutt ikke like lett som å sminke andre, hilsen make-up artisten for å si det sånn! Men toppingen var seriøst grisegod, så oppskrift på den kommer hvertfall!

My Precious!!

#HVERDAGSLYKKE

På denne tiden i fjor hadde jeg kastet opp 10-20 ganger i døgnet i ni måneder, og vaglet meg rundt på en kropp som ikke hang sammen av heavy bekkenløsning!

Vanvittig sliten,både psykisk og fysisk, talte jeg nå timer og minutter til jeg endelig skulle få se min veldig etterlengtede lille jente for aller første gang...

Og siden har jeg ikke klart å slutte å se på henne.

Alle jeg har mistet tidligere.

Alle prøverør- og assisterte befruktningsforsøk.

Svangerskapskvalmen.

Bekkenløsningen.

Det har alt vært så verdt det!

Både hode og kropp er nok fremdeles litt post-traumatisert over alt som har vært.

Samtidig vet jeg at summen av alle mine tårer, smerter og utholdenhet har resultert i den skjønneste lille jenta jeg vet om.

Baby Olivia.

Hun er en skikkelig blidjente, men sier fra når hun er trøtt eller sulten.

Hun elsker mat, og har enda ikke takket nei til en eneste matrett-hun ber heller om én rett til.

Hun har store mørke dådyrøyne, og olivenfarget hud.

Hun har deilige bollekinn.

En pitteliten nese og lysebrunt hår som krøller seg i nakken.

Hun ler hele tiden av storesøsteren sin, og elsker å kose.

Hun er en storsjarmør, men stjeler alle lekene til gutta i barnehagen.

Hun er en stjerne.

Og hun er vår!

Hele familiens edelsten, som vi lenge lette etter og endelig fant.

Neste uke fyller hun år for første gang, og jeg føler meg som verdens heldigste som får lov til å være mammaen hennes!

God søndag#hverdagslykke

//Marthe

Outfit//Lindex

Stroller//StokkeScoot

(Sponsored)

EN NY EPOKE!

I dag var det min yngste datters første dag i barnehagen, og en ny hverdag vil møte oss begge nå fremover! Jeg merker det er skikkelig rart, og nå som jeg sitter alene i stuen etter å ha ryddet i uteklærne til begge barna og sitter og jobber litt, kjennes stillheten i rommet helt merkelig!

Selv om vi har vært heldige og hatt masse hjelp på dagtid av mormor og morfar, har jeg alltid da vært på møter eller hvertfall ute av huset, men nå skal jeg altså begynne å jobbe endel hjemmefra igjen-uten min smørblide liten frøken right next to me!

Aaah, det blir litt kjipt, men heldigvis må jeg bare tenke på at jeg kan fokusere mere på jobben igjen!

Dessuten blir det en myk start. På grunn av denne vrange ryggen og nakken min blant annet, skal jeg starte rolig med 30% jobb og drive massiv opptrening en periode fremover.

I tillegg har jeg litt å ta tak i i forhold til den psykiske påkjenningen jeg har hatt de siste årene med både helseissues og tapet av flere svangerskap som tydeligvis har påvirket meg mer enn jeg har villet innrømme ovenfor meg selv.

Jeg har lovet meg selv å være åpen om vanskelige ting også når man står i det, ikke bare etterpå når alt forhåpentligvis bare er et minne av noe som var...Og selv om jeg har det kjempebra på så veldig mange måter, er det noen sår som trenger å leges...

Derfor har jeg det siste halvåret også gått i terapi hos en veldig flink dame som hjelper meg med å sette ord på ting og bearbeide alt som har skjedd av både positive og negative ting.

Å starte med terapi var en litt skummel tanke i utgangspunktet, men jeg er sååå glad for at jeg hoppet i det, og åpnet meg for en prosess som både er litt trist og vond, men mest av alt godt...

Skal aldri kimse av å snakke igjennom vondter man har gått igjennom, og forhåpentligvis få med seg nye perspektiver på veien.

Det har i hvertfall hjulpet meg, og anbefaler alle som føler de trenger noen å snakke med om å ta kontakt med en terapeut eller psykolog, som er der for deg uansett hva du har å si og kan hjelpe deg å finne ut av ting du går rundt og grubler på.

Ønsker dere alle en ny og fin uke!

//Marthe

Outfit Baby Olivia//KappAhl

Follow on snapchat//instastories: "magmaloumarthe"

CAP//Varsity

Coat//Ganni

Sweater//Gestuz

Tights//Casall

Kicks//Asvlt

Stroller//Stokke

N

OLIVIAS NAVNEFEST!

I går arrangerte vi navnefest for Olivia på Restaurant Ni & Tyve bak slottet, og det ble en utrolig koselig dag med nærmeste familie og faddere.

Det var en ganske så utrolig følelse å kunne ta på Olivia samme dåpskjole som storesøsteren brukte for 6 år siden. Vi har kjempet så utrolig hardt og lenge for begge barna våre, derfor kjentes det veldig riktig og viktig å feire begge våre to etterlengtede jenter sammen med venner og familie i går, selv om vi i utgangspunktet hadde navnefest for hun minste. I tillegg hadde jeg og Magnus 11års bryllupsdag, så det måtte jo feires litt ekstra også!

Maria Mena og gitaristen hennes, Tommy, kom også innom for å fremføre de nydelige låtene "Viktoria" og "I'm in love"! Og gråtebøtte som jeg er, trillet tårene gjennom begge låtene.

Dåpskaken ble et gøyalt innslag, da det viste seg at kakebakeren, Per Sundnes, hadde puttet masse morsomme overraskelser inni kaka. Søsteren min fikk for eksempel en hel Bounty-sjokolade i sin bit, hehe!!

Etter navnefesten dro jeg og mannen min på Rihanna-konsert med et vennepar, hvor vi var så heldige å få en VIP-lounge med masse god mat, champagne og fantastisk bra utsikt rett på scenen, så det ble mildt sagt en veldig topp dag jeg ikke kommer til å glemme med det første.

Under kan du se litt bilder fra gårsdagen.

Ønsker dere ellers en finfin ny uke, så sees vi kanskje her inne eller på snap? Du finner meg der om du søker opp "magmaloumarthe".

Klem//Marthe

Tante Tone & Onkel Terje

Den Chanel-inspirerte kjolen min kjøpte jeg på Zara.

Bordpynten kjøpte jeg på selskapsshop.no!

Faddere Odda & Sofie

Olivias dåpskjole er designet av TSH, men jeg har selv valgt ut stoffene.

Faddere Tina & Andreas

Momma, Moffa, Emma Lou og Olivia

Emma Louises antrekk fant jeg på H&M

Maria rørte alle med vakker sang og innlevelse! Bildet er fra snap, så beklager dårlig kvalitet!

Den fantastiske dåpskaken "Anbjørgs Badehette" har Per oppkallt og lagd i ånden til en felles venninne av oss, som nå er en av himmelens vakreste engler.

Venninne og Gu'mor, Tina! Øredobbene mine er fra H&M!

HEY HO, 17.MAI, LET'S GO!

Mai er alltid en hektisk måned for de fleste(derfor vært litt stille her inne de siste dagene også), og vips er det 17.mai før man knapt har rukket å sukket for seg. Og plutselig står man der uten noe å ha på seg på den store fest-dagen!

For de som har bunader er det jo litt greiere skuring, men jeg har ikke bunad selv dessverre (den står dog høyt på ønskelista mi!). Hun eldste datteren min har vokst ut fra fjorårets, mens hun aller minste på 6 måneder har jeg ikke engang rukket å tenke på å kjøpe bunad til.

Derfor var det så hyggelig å få muligheten til å plukke seg ut antrekk til barna fra Lindex(spons), og valget falt på plagg i nasjonalromantiske farger i rødt, hvitt og blått, men med hovedvekt på blått som er en av mine ynglingsfarger å kle jentene i.

Selv tror jeg at jeg kommer til å gå for en lang blomstrete kjole fra Dry Lake, men leter fremdeles etter den perfekte hvite dressen, så om jeg finner dét kan kjolen få kraftig konkurranse.

Håper du har antrekket klart selv, hvis ikke må du gjerne også sjekke ut webshopen vår på magmalou.no, hvor vi selger vårt eget merke "byMAGMALOU". Her kan du også gjøre et kupp på tidligere kolleksjoner, eller slå kloa i de helt nyeste plaggene fra ss16 som nettopp har ankommet!

Ønsker deg en solrik og fin uke videre!

Klem//Marthe

Polkadots, perlebøyle og blå strikk til eldstemann:

Sløyfekjole, peplumstrikk og blondesko til yngstejenta:

Muligens en hvit kjole med blomsterprint til mor:

UNNSKYLD!

Torsdagens blogginlegg eksploderte omtrent midt i trynet på meg, med masse respons både her på bloggen og i kommentarfeltet, på facebook og sms. Hyggelig at så mange kunne kjenne seg igjen i tematikken, og ønsket å dele sine meninger og erfaringer med både meg og dere lesere. Men jeg føler jeg først må få oppklare noe jeg trodde kom mere tydelig frem, men som tydeligvis ikke gjorde det.

Først og fremst var dette innlegget ment litt humoristisk, generelt og satt på spissen, og jeg brukte også meg selv på "illustrasjonsfotoene"(om man kan kalle det det) bare for enkelhetens skyld. Dette gjorde jeg ikke for å implisere at jeg selv har en mann og familie som ikke stiller opp uansett hva (eller når!) det måtte være, det er heller omvendt. Jeg er en supertakknemlig, glad og lykkelig småbarnsmor NETTOPP på grunn av at jeg er så heldig å ha så mye god støtte rundt meg, og oppriktig ønsker det samme for alle andre småbarnsmødre også. Derfor tenkte jeg det var innafor å slenge ut et lite tips jeg vet de aller fleste småbarnsmødre vet å sette stor pris på, spesielt om de har en litt ekstra krevende baby som sover og/eller gråter mye. Så det var rett og slett bare et velmenende og enkelt innspill som jeg tenkte kunne være hyggelig for både mor og far.

Nå gikk det ikke helt som jeg hadde planlagt, da jeg tydeligvis rørte litt for dypt nedi en samlegryte av old-fashion holdninger til hvordan et samliv skal være og til tider så mannsjåvinistiske tankemønstre, at jeg fikk helt MAD MEN frysninger (and not in a good way) nedover ryggen... Personlig trodde jeg 2016 var mer åpen for en debatt rundt dette temaet, men der tok jeg visst feil, som egentlig bare beviser nettopp hvor viktig det faktisk ér å ta opp slike saker.

For ordens skyld har jeg aldri ment eller bedt om at far i huset skal TA OVER hele nattevåkingen mens mor er i perm, kun anerkjenne at mange synes det kan være utfordrende å gå hjemme alene med en baby som helt naturlig krever endel av mor både fysisk og psykisk gjennom en hel dag og natt uansett hvordan man vrir og vender på det, og jeg er sikker på at de aller fleste mødre antageligvis og sikkert mer enn gjerne tar i mot litt ekstra hjelp og støtte med vidåpne armer. Et pittelite avbrekk i ny og ne kan føles som en skikkelig vitamin-innsprøytning og føre til et stort smil om munnen og mere energi til å komme seg gjennom dagen på en god måte. Jeg trodde ærlig talt ikke det skulle være så betent eller drastisk å foreslå noe sånt.

Dog det aller viktigste i et parforhold med barn, er jo at man finner gode løsninger SAMMEN på hvordan man ønsker å løse små og store hverdagsutfordringer. Alle par har ulike utgangspunkt for hvordan man velger å løse dette, siden alle forhold, jobb og ekteskap er forskjellige og krever ulike tilnærminger. Men er ikke det viktigste å gjøre det man kan for å gjøre hverandre glade og fornøyde uansett hva ( eller når på døgnet!) dette måtte være? Og for syns skyld, i akkurat dette tilfellet om nattevåking, mener jeg selvfølgelig at mor skal steppe inn og gjøre det samme for far når han er i pappaperm.

Jeg har lyst til å si unnskyld for at det kunne virke som om jeg kastet mitt eget privatliv under bussen når jeg egentlig mente det motsatte, men jeg kommer aldri til å unnskylde meg for å ha egne meninger. Hvertfall ikke ovenfor en gjeng mannssjåvinister og nett-troll jeg hverken respekterer eller mister spesielt mye nattesøvn over å være uenige med.

So sorry, but not sooo sorry!

//Marthe

Bildene er screenshots fra bladet "Babydrøm" som er ute i butikkene nå, der man kan lese litt mer om hvordan vi faktisk har kjempet for å få våre to små gull, Så de som anklaget meg etter forrige innlegg for "være oppvokst med et slags prinsesse-syndrom" kan muligens få et litt mer nyansert bilde av meg og min familie her.

Foto//GryTraaen

KJÆRE NYBAKTE FAR!

Tenkte å kaste inn en aldri så liten potensiell brannfakkel i dag, da jeg har skjønt at dette er et veldig omdiskutert og hot tema både på hjemmebane blant ulike par og familier, men også blant oss venninner i mellom. Hos noen har det dog ikke vært et tema i det hele tatt, av ulike grunner, og det er nettopp dét jeg ønsker å kjøre litt debatt på! Nemlig hvem skal ha ansvaret for nattevåkingen av en nyfødt baby inntil den lærer å sove natta igjennom? Er det far i huset, som må tidlig opp på jobb eller mor i mammapermisjon, som også må tidlig opp og også må på en slags jobb.

Alle dere som har barn vet hva jeg snakker om her. Det å "bare gå hjemme" med barn er ikke akkurat et slaraffenliv hvor man kan sette seg i sofaen, kaste bena på bordet og se på såpeoperaer. Spedbarn og babyer krever utrolig mye oppmerksomhet hele tiden, og det er alltid en bleie som skal skiftes, rumper som skal tørkes og munner som skal mettes. Det skal trøstes, trilles og underholdes. Når man akkurat har skiftet klær, tar det cirka null minutter til dagens forrige måltid kommer i retur, og man må bytte på nytt. Det er altså full rulle absolutt hele dagen, og er man så heldig at babyen kan sove litt uten å faktisk være på trilletur, er det jo alltids noe som brenner på dass i forhold til husarbeid. Melkeflasker som hoper seg opp, tjue nye bodyer som må vaskes og gulv og bordplater som må skures før sticky grøtrester klistrer seg fast for evig tid!

Å være hjemme i barselpermisjon er en luksus vi har i Norge sammenlignet med mange andre land, og vi er kjempe heldige som har muligheten til tilbringe nesten hele det første året tett sammen det det nye barnet vårt! Men ingen er innvilget "natt-permisjon" dessverre, og det vanlige virker å være at mor tar hele nattevåkingen alene siden far skal på jobb!

Men er det ikke naturlig at dette likestilles lurer jeg på? For å være helt ærlig er jeg mye mindre trøtt og sliten av å være på vanlig jobb en dag, enn å være hjemme med barn. På jobb kan man ta noen pusterom, finne noen minutters egentid, gjerne spise en god lunsj og få påfyll av impulser fra andre mennesker. Med en liten baby har jeg mange historier fra både meg selv og venninner som føler de ikke omtrent får gått på do alene eller dusjet en gang de første månedene, og man har en baby som er kronisk klistret til puppen døgnet rundt som faktisk krever ganske mye av både fysisk og psykisk energi fra mor sin side. Man går rundt og pludrer babyspråk hele dagen, og har man et barn som sliter med å finne roen, er det ikke bare bare å komme seg ut og treffe andre mennesker heller.

Misforstå meg riktig, jeg kunne ikke vært mere takknemlig for å få lov til å oppleve å tilbringe 100 % mamma-tid med to av de menneskene som betyr aller aller mest for meg i hele verden. Men samtidig må det være lov å stikke fingeren i jorda, og si at uansett hvor mye vi elsker barna våre, er det bare naivt å ikke ville innse at det også er litt krevende og til tider frustrerende om babyen for eksempel gråter mye og/eller sover lite. Når jeg snakker med andre venner og bekjente i mammaperm tar jeg meg selv i å bli forundret over hvor ofte mor ofte ender opp med eneansvaret, både på dagtid OG på natten. Også lurer mannen på hvor det er blitt av intim-tiden? Vel, kjære nybakte far, veien til mors hjerte (og steder lengre ned på kroppen også), blir muligens litt lettere tilgjengelig om man tilbyr seg å hjelpe til litt på natten i det minste, og la mor få noen ekstra minutter (kanskje til og med noen timer for seg selv) for å hente seg litt inn, så hun også kan gi energi (eller andre ting) til andre (deg!!;) enn kun bare babyen!;)

Just Throwing It Out There...

//Marthe

Hun til venstre er uthvilt og fått hjelp til nattevåking, mens hun til høyre har sovet kun 3 timer...Hvem tror du er greiest å ha med å gjøre, hehe!

(Bilder fra snapchatten min:magmaloumarthe)

Kjenner du deg selv igjen, eller vet om andre som kanskje gjør det, så gjerne del innlegget:)

TINY MORPHING MONSTERS!

Jeg vet ikke hvor mange "mental breakdowns" jeg hadde omtrent hver gang vi dro ut på kjøretur da min yngste datter på snart 7 år var liten baby. Som førstegangsforeldre hadde vi tydeligvis ikke gjort hjemmeleksa vår, og endte opp med å anskaffe oss typ verdens tyngste og mest upraktiske vogn, og i tillegg rev jeg meg konstant i håret for hver gang jeg måtte vekke en sovende baby for å switche henne over fra vogn til bilsete og omvendt. Våknet hun ikke av selve byttet, var det hvertfall garra at hun våknet av at jeg styrte med å få bilselene av og på, og alle som har hatt barn vet at å vekke små bebisser i tide og utide ikke er spesielt heldig. De morpher inn til å bli små trøstesløse småmonstre som får alle mamma-perm mødre til å gå av hengslene og tilfeldig forbipasserende til å undre seg om man er egentlig er skikket som mor, hehe. Ok, det var kanskje å sette det på spissen, men jeg husker godt hvordan det til stadighet kokte til kokepunktet i topplokket mitt, og jeg ser nå hvor mye enklere dagliglivet med en ny baby kan bli, bare man velger riktig barnevogn og tilbehør.

Jeg er så heldig å bli sponset av det velkjente norske merket, Stokke, som har gjort mitt relativt hektiske hverdagsliv som tobarnsmor, gründer, stylist og blogger vesentlig mye bedre "second-time-around". Vognen "Trailz" funker både som by/shopping og møtevogn (litt store vinterhjul bare) og er perfekt på tur, men det mest geniale er at understellet også passer til bilsetet. Så hver gang man har store eller små ærender, slipper man å styre med løfting, switching og seler for å komme seg noen sted. Bilsetet kan enkelt brukes på samme understell, og monteres på med et enkelt lite "klikk", og gjør små og store ærender sååå mye enklere når jeg har med hun lille.

Bildene er fra forrige uke da jeg, Benedichte Bjerke og Lilia Gjerstad Welch som også er Stokke-ambassadører, ble invitert på en utstilling på Munch-museet før vi dro videre på lunch på et nytt og fresht sted som heter Nord & Natt på Tøyen.I dag blir en fantastisk dag tror jeg! Det er blå himmel, solen steker og jeg er mye bedre i nakken etter at jeg fikk gått til både kiropraktor og massasje (delvis spons) i går! I tillegg har jeg absolutt INGEN planer, som var resepten fra legevakten forrige uke. Stress mindre, pust dypere og slapp mere av er visst greia når kroppen ikke orker å holde tritt med hodet. Så da er det bare å finne mitt indre ZEN, og vandre ut i solen!

Vil du bli med på enten trilleturer i solen eller følge med på min veg videre, finner du meg som "magmaloumarthe" på snap eller insta:)

See ya!Klem, MartheOOTD:Bomberjacket//H&MKnit//GanniScarfUsedAsBelt//GanniPants//GestuzBoots//Ganni

POSTERCRUSH!

Ble tipset av min vakre bloggkollega, Camilla Abry, som også fikk barn for et par måneder siden, om noen karer som lager noen helt nydelige fødselsplakater av barn i autentiske størrelser som da de ble født. Mellom mine to jenter skilte det kun 70 gram med henholdsvis 2680 gr og 2610 gr da de kom til verden, ellers var de begge 47 cm og ble født mellom kl.19 og 20 på kvelden, så mine plakater ble nesten identiske. Men jeg synes de er utrolig skjønne, og kjempefine å ha som en reminder hvor knøttesmå de engang var etterhvert som de vokser til.

Jeg var så heldig å få disse plaketene i gave, men ønsker du deg en slik poster selv også, er det bare å klikke seg inn på Fødselsplakat.no.! De har flere valgmuligheter av babymotiv og farger, så du kan customize plakaten etter egne preferanser. Man kan også få kjøpt gavekort på nettsiden deres, som er en utrolig fin gaveidé til både venner og familie.

På grunn av mye gjenskinn og vanskelig fotolys i stua vår måtte jeg redigere litt for å ikke reflektere hele stua på bildene, hehe. Derfor er skriften og omrisset blitt litt utydelig og svak, men det er ikke slik i virkeligheten altså;)

Nå tar jeg helg, og gleder meg til et par rolige dager med familien og mannen min, som har reist litt for mye med jobben siste tiden merker jeg. Ønsker deg en finfin helg også, og gjerne følg snappen min (magmaloumarthe), spesielt på søndag, da jeg skal gå min første brudevisning under Din Bryllupsmesse på Grand Hotell. Kommer jeg til å ende opp i en bløtkakekjole eller tryne for eksempel? I don't know, men det finner vi ut om et par dager, hehe.

God helg!

Klem, Marthe

HUUURRRAAA!!

...for denne lille sovende baby bjørnen som fyller 4 måneder i dag...Tenk at ei lita jente som kun har vært i livet ditt i knappe fire måneder kjennes ut som om hun har vært der for alltid?... I think it's called love...

Go'tirsdag, folkens!

Klem, Marthe

"MODEL FOR A DAY"

I går var vi på lille Olivia's andre fotoshoot siden hun kom til verden. Og jeg er så utrolig glad for å endelig få noen ordentlig fine bilder av henne, siden jeg enda ikke har somlet meg til å få tatt noen ordentlig proffe babybilder av hverken henne eller storesøsteren, Emma Louise-og hun er snart syv liksom!! Har selvfølgelig tatt tusenvis på tusenvis av bilder av de selv, men det blir noe annet enn å ha en skikkelig pro' til å gjøre det. Så nå må jeg bare få ut fingeren snart, og rett og slett booke en fotograf som kan ta noen skikkelig fine søsterbilder av de sammen.

But until then...

Olivias første shoot gjorde henne og meg sammen for et par uker siden. Det var for et magasin som kommer ut ganske så snart, og jeg gleder meg veldig til å vise dere alle bildene!:) Men i går var hun så heldig å få være "modell" for det kjente barneutstyrsmerket, Stokke(som jeg forøvrig også er ambassadør for.)

Det er veldig gøy om dagen, for hun er så utrolig blid( stortsett hvertfall;), og de supersøte bollekinna og smilet hennes er til å dø for. Også har hun begynt å storpludre, som hun synes er så festlig at hun gjør det ABSOLUTT hele tiden. Og hun ler av seg selv MENS hun gjør det, hehe!

Jeg må innrømme at jeg synes denne perioden er ekstra stas, fordi hun blir liksom litt mere menneske for hver dag som går. Er ikke bare en pitteliten baby som bare sover, bæsjer og gråter lenger. Hun er faktisk blitt en liten person allerede, som gir full respons, vokser daglig og får mer og mer personlighet for hver dag som går. Så selv om jeg ofte tar meg selv i å sitte planta i sofaen, fremdeles i morgenkåpa, klokken tolv midt på dagen med en bustete grorudpalme på toppen av hodet, merker jeg at det gjør meg slettes ingenting. Jeg storkoser meg faktisk med det!

Og når lengselen til venner og andre morsomheter blir for stor, er det jo ikke verre enn å bare hoppe ut av sofaen, smette inn i et antrekk man føler seg vel i, og komme seg ut litt mens pappaen også kan få litt ordentlig kvalitetstid alene med dem. Det er bare det at den sosiale lengselen min faktisk ikke er like stor som den pleide å være. Men akkurat dét er sikkert like greit for en som er kjent for å være i overkant sosial, hehe. Men jeg liker å være litt Ole Brumm her jeg, og si "Ja,takk! Jeg vil gjerne ha begge deler! Tid med BÅDE venner og barn!"

Ha en nydelig fredagskveld, og det er ekstra hyggelig om du vil følge meg på snapchat eller instagram under "magmaloumarthe".

Klem, Marthe

HAPPY VALENTINES & GOD MORSDAG!

Hyller alle dere mødre, kjærester, koner, ektemenn eller partnere der ute i dag, på en dag hvor både morsdag og Valentines feires på samme dag!

Selv våknet jeg opp til min eldste datter som kom hoppende opp i sengen med en blomsterbukett hun hadde plukket ut selv, laget fine kort og tegninger og perlet en nydelig ring og et armbånd jeg lover å bruke masse!

Tror mannen min som reiser til Singapore om én time har glemt at det også er Valentines, så jeg later som om jeg fikk et ekstra sett av dette fantastiske blondeundertøyet fra Pierre Robert som jeg er blitt så forelsket i.

Ønsker dere alle en finfin søndag!

Klem, Marthe

Valentinesday videre, som jeg skal feire i min ensomhet, kan du følge på snap (magmaloumarthe) om jeg ikke er for irri eller lei meg til å legge ut noe...-Yes, it's called #selfpitty og er ganske usjarmerende, men er akkurat sånn jeg føler det akkurat nå;)

(Ps:Undertøyet har jeg tidligere fått i gave av et pressebyrå)

G.O.O.D T.I.M.E.S

Heihei:)

Lovte å dele med dere i dag hvorfor det kommer til å bli litt hektisk fremover, men det må faktisk vente en dag eller to til, da ikke alt er klart enda. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, ikke sant??:)

Ellers går dagene med på å farte litt rundt på møter for tiden, trene litt og møte venner-eller rett og slett bare kose oss hjemme i tøfler og pyjamas. Men jeg storkoser meg med å ha med hun lille litt på farten også, og jeg er så utrolig takknemlig for at hun virker å være ganske så harmonisk og fornøyd. Det er tydelig at hun liker å være rundt folk og høre lyd rundt seg, og med en mor som er over gjennomsnittet sosial selv, føler jeg vi er et finfint radarpar som både kan kose oss uansett om vi "chiller'n" hjemme eller farter litt rundt på byen, er på trening eller henger med venner.

Det er så rart hvor mye roligere jeg føler meg som to-barnsmor...Akkurat som om kropp og sjel ikke var innstillt på å føle seg helt hel før den siste brikken var på plass. Det er som om en helt ny og deilig ro har bredt seg over meg, og mange småting som jeg tidligere kunne bli svært oppgitt eller irritert på, er ikke så farlig lenger. Kanskje er den ordentlige forklaringen bare at jeg begynner å bli gammal, hehe, men åkke som: jeg liker det!!

Ha en nydelig uke, og hook opp med meg på snap da vel!!;) Du finner meg og "my story" under navnet "magmaloumarthe"!

Klem, Marthe

Beanie//ArnieSays

FauxFur//NinaJarebrink

Belt&pants//Ganni

Boots//AdidasUltraBoost

Stroller//StokkeTrailz(anbassador//sponsored)

LADIES IN RED!

God første juledag, folks,-håper dere hadde en finfin julefeiring i går!:) Vi delte julaften opp i to i år, siden vi er blitt så mange. Først spiste vi ribbe og hadde gaveoppakking hos svigers med tanter, onkler og oldeforeldre der , før vi dro over til mine foreldre og søsken hvor vi spiste den tradisjonelle julekveita og fortsatte med gaveoppakkingen. Min eldste datter på 6 år ba i år om å få bestemme juleantrekkene, og landet på at hun ønsket at alle jentene skulle ha røde kjoler! Er egentlig litt allergisk mot rødt, selv om jeg synes det er fint på andre, så må innrømme at det satt litt langt inne å svelge den "julekamelen", hehe! Men kjøpte tilfeldigvis min første røde kjole på Topshop i London for et par uker siden, så dro frem den til min datters begeistring. Selv fikk hun plukke ut nye kjoler til seg selv og søsteren, og valget fallt på et par blonde- og tyll kjoler fra H&M.

Det ble en litt spesiell julaften for min del, siden det var første jul som tobarns mor, og jeg kjente på lykkefølelsen av å føle meg hel. FAMILIEN føles endelig hel og komplett, og jeg er utrolig takknemlig for at hun minstemor endelig fikk komme til oss. Nå skal late romjulsdager sammen nytes, og nye tradisjoner skapes!

Ønsker dere alle en fredfull romjul!

Juleklem fra Marthe

MONDAYS BE LIKE...

Det blir alltid litt hektisk før jul, med pakker og julekort som skal orges og leveres, hus som skal pyntes til jul og mange sosiale sammenkomster. Men i dag er det mandag, og ny uke med nye muligheter som vi startet med en stressfri trilletur med store og små til Kaffebrenneriet på Sagene. Selv om det er litt trist at all snøen og frosten har smeltet bare noen få dager før jul, er det en skikkelig vitamininnsprøytning med blå himmel, sol og frisk luft på trilletur! Hva er din "vitaminkilde" nå i julestria?? X Marthe X

Bildene er tatt av kompisen til Emma Lou, Silas, på 6 år! Skikkelig flink altså, hehe!!

EN SPESIELL JULEFEIRING!

2015 har mildt sagt vært et ganske så utfordrende år på både godt og vondt, dog øverst på lykkelista er det to ting som skiller seg ut. Vi ble endelig gravide med vår etterlengtede lillesøster i januar, og selv om jeg måtte spy meg i gjennom alle de 9 månedene og 266 dagene hun lå i magen, kan ingenting beskrive den enorme lykken det er å endelig ha henne her. I tillegg feirer vi i dag at storesøster endelig har sin siste dag med heavy medisinering, etter at hun tidligere i høst plutselig utviklet et relativt sjeldent nyresyndrom. Sykdommen har krevd at hun i hele høst har vært nødt til å gå på store doser kortisontabletter som absolutt har vært en blessing og heldigvis gjort henne snart helt frisk, men kortison er også en veldig ekkel medisin med mange kjipe bieffekter som delvis endrer pasienten både psykisk og fysisk. Og det har naturligvis vært ganske tøft som foreldre å se seksåringen sin være syk og endre seg så påtagelig på grunn av disse medisinene. Men selv har hun taklet det utrolig bra og jeg er så ufattelig stolt av henne. Siden nefrotisk syndrom ikke er en av de mest vanlige sykdommene, ønsker jeg å fortelle litt om den, så kanskje noen som opplever det samme fanger opp symptomene litt kjappere enn det vi gjorde.

På tirsdag 4.august våknet jeg til en liten frøken jeg nesten ikke kjente igjen. Datteren vår på 6 år, hadde hovnet opp så mye i ansiktet at hun nesten ikke klarte å åpne øynene, magen hennes var var like oppblåst som en ballong og beina var som noen "tømmerstokker" og hun klagde over at det gjorde vondt i hele kroppen. Jeg fikk helt panikk, men hadde tilfeldigvis svangerskapskontroll hos fastlegen vår samme dag, så tok henne med meg og forklarte hva som hadde skjedd. På starten av sommerferien begynte vi å legge merke til å hun var litt hoven rundt øynene innimellom og litt slapp, men vi tenkte at det helt sikkert bare var en lett form for allergi som sikkert snart ville gå over av seg selv. "Hun har jo også lagt seg litt senere enn vanlig, så kanskje hun bare er litt ekstra trøtt", sa vi til oss selv. Etterhvert begynte hun å kommentere selv at hun kjente seg fort sliten eller trøtt, men vi tenkte at dét også hadde en naturlig forklaring, siden hun hadde operert bort en helt ukomplisert falsk mandel i nesa for noen uker siden, og hadde gått på litt antibiotika. Sikkert bare bivirkninger av det, overbeviste vi oss selv om. Vi la også merke til at vekten hadde økt endel, men det var jo tross alt sommer og bestefar har jo alltid så mye god is i fryseren!! Og det er jo ikke unaturlig for en i utgangspunktet litt spinkel jente å "få litt mer kjøtt på bena" med alderen heller, som bestemoren min pleide å si da jeg var liten. "For blir man syk noen gang, er det viktig å ha noe å gå på", sa hun. Elsker henne for det, og tok henne selv på ordet-men det er en annen historie;) Men denne morgenen stod det altså veldig klart for meg at vi hadde oversett at samlet var alle disse symptomene et tegn på at alt ikke var helt sånn som det burde være. Fastlegen sendte oss ganske raskt ned på Barnesenteret på Ullevål, og det ble relativt raskt konstatert at nyrene hadde sluttet å virke som de burde. Inntil vi fikk diagnosen, var jeg helt fra meg av redsel og skrekktanker rundt hva det kunne være, og fikk en så overveldende sympatifølelse for både min egen datter og andre barn og foreldre som er innlagt med veldig alvorlige sykdommer, at jeg ikke klarte slutte å gråte, og begynte å forberede meg på at vi kunne bli en av disse familiene som måtte bli her på ubestemt tid. Det er rart hvordan hodet og kroppen med engang begynner å forberede seg på krisehåndtering når noe skjer med noen du er glad i. Akkurat denne dagen hadde mannen min reist på jobb til London og øvrig familie var på ferie. Jeg var høygravid, gikk på krykker på grunn av bekkenløsningen og kastet opp 10-15 ganger i døgnet, og tror aldri jeg har følt meg så redd og alene noen gang. Men på en eller annen måte klarte jeg å holde meg relativt samlet for å trøste datteren min, selv om jeg holdt på å besvime av redsel selv. Heldigvis( og selvfølgelig) kastet mannen min seg på første ledig fly hjem igjen med en gang jeg ringte, og foreldrene mine og søsteren min avbrøt ferien sin med en gang og kom hjem så fort de kunne. I mellomtiden kom venninnen min, Cecilie, og holdt oss med selskap på sykehuset mens vi var på masse undersøkelser og ventet på svar...Takk og lov for gode og omtenksomme venner og familie!!:) Heldigvis viste det seg at denne sykdommen ikke hadde noen bakenforliggende grunn, men bare oppstod som noe som kan skje, og alle prøver underveis har vist at hun har respondert bra på medisinene og kommer til å bli helt frisk igjen. Men ubehandlet kan dette syndromet utvikle seg til nyresvikt, så jeg er sykt glad legene tok det på alvor og fant ut av det så fort! Det ligger langt inne å legge ut bilder av hvordan datteren min så ut den dagen dette skjedde, og hvordan medisinene endret henne, for det føles veldig trist og privat, men samtidig ønsker jeg å kanskje bidra til at andre foreldre er oppmerksomme på disse symtomene, selv om det heldigvis ikke er et veldig vanlig syndrom.

Bildet til høyre viser hvordan hun vanligvis ser ut, mens det til venstre er fra den dagen hele kroppen svulmet opp av masse vann i hele kroppen. Du kan lese mer om nefrotisk syndrom her.

Etter 18 uker med store doser kortison, kunne vi endelig feire at i dag var siste dag. Jeg er utrolig takknemlig for at vi bor i et land hvor vi får hjelp når vi blir syke, og nødvendige medisiner som gjør oss friske. Kortison er dog en "kjiping" med mange bieffekter som:

- redusert immunforsvar

- forandringer av utseende og kroppsform da fettet på kroppen fordeler seg anderledes. Det er vanlig å få et veldig oppblåst "måneansikt" og "oksenakke".

- økt hårvekst på kroppen

- stemmeforandringer

- rastløshet

- oppstemthet

- søvnproblemer

Bildet til venstre ble tatt før hun ble syk, mens det andre er tatt midt i behandlingsperioden etter en barnebursdag der hun selv sa hun ikke kunne kjenne igjen seg selv i speilet, og det var ikke på grunn av ansiktsmalingen...

Fra snapchat(magmaloumarthe)

Tilværelsen begynner nå å nærme seg normalen igjen, og denne julen skal virkelig feires med bjeller på(!!;) da vi nå har to nydelige, friske barn som forhåpentligvis går et nytt, spennende og (bank i bordet) forhåpentligvis sykdomsfritt år i møte! Det ønsker jeg av hele mitt hjerte til deg og din familie også!! Stor klem fra Marthe

Foto (øverst): tatt på et Lindex Christmas Event av deres innleide fotografer.

TULLETE AMMEPOLITI!!

Da jeg fikk min første datter for 6 år siden, hadde jeg veldig lite melk helt fra starten av, og mistet den helt etter bare et par måneder. Jeg har ikke hatt nok denne gangen heller, og har derfor måtte jobbe beinhardt (etter eget ønske) for å stimulere melkeproduksjonen og dermed øke sjansene for å amme lengst mulig. Så "tusen" ganger om dagen i fire uker har jeg først ammet til puppene nesten har fallt av, hehe, før hun har fått en flaske med morsmelkerstatning i tillegg. Etter det har jeg pumpet igjen for å stimulere produksjonen. Det er super tidskrevende, men jeg synes absolutt det er verdt det OM det funker. Men jeg merker at det ikke er snakk om noen overflod enda akkurat, så jeg har slått meg til ro med at vi må gi opp "prosjekt fullamming" og faktisk fortsette med å gi henne flaske i tillegg. Jeg vet det er mange andre som sliter med ammingen også, være seg mangel på melk, brystbetennelser eller såre brystvorter, og jeg har lest om utallige mødre som føler seg "mislykket" eller får dårlig samvittighet når man "ikke får det til". Jeg tenker at "ammepolitiet" har lagt et unødvendig og tullete press på mødre og forholdet mange av oss har til amming. Jeg skjønner at brystmelk er å foretrekke om man har muligheten til det, men alt vi kan gjøre er å prøve så godt vi kan, og går det ikke så går det ikke. Og det bør vi kunne få aksept for!Jeg synes ikke man som nybakt mor med alt det fører med seg av crazy hormoner, nattevåking og bleieskift skal føle ekstra press rundt ammingen i tillegg!! Jeg har hørt mange venninner som har grått av smerte hver gang barnet blir lagt til brystvorten, eller havnet på legevakten med 40 i feber og brystbetennelser som visstnok er så vonde at et realt ballespark hadde vært å foretrekke, men allikevel føler seg presset til å amme til tross for smertene. Det er ikke greit altså, med mindre man føler man har gjort det valget 100% selv, og ikke er blitt påvirket av andre. Så om du er én av de som sitter og gruer deg til neste ammeøkt: all ære til deg for at du har holdt ut, men nok er nok, du kan med verdens beste samvittighet finne frem flasken spør du meg. Det gjør deg absolutt ikke til en dårligere mor, men faktisk en ansvarlig en, som sørger for BÅDE barnets og deg selv sitt beste! For hva er vel bedre enn en glad og mett baby OG en smertefri løsning på ammeproblemet for mor, som kan gi henne mer overskudd til å nyte barseltiden enda mere??:) Klem, Marthe

Vil forresten anbefale den elektriske brystpumpen fra Philips Avent, om du er midt i en "pumpe-prosess";) Har hvertfall gjort jobben mye enklere for meg denne gang, enn sist da jeg drev å styrte med manuelle brystpumper som ikke funket optimalt for meg hvertfall!

MY BABYBEAR!

Dagene har flydd avgårde siden hun snupperella her kom til verden, men på fredag har det faktisk allerede gått 4 uker. Dagene går med til mye kos, mating, mere kos, gulping og bleieskift, og jeg nyter det som bare dét og har lagt mesteparten av jobbrelaterte ting til siden for en stund. Men kommer sterkere tilbake-vil bare nyte denne babybobla en stund til før den vanlige hverdagsbobla kaller meg tilbake igjen! Ha en fortsatt god uke, og gjerne følg meg på snapchat(magmaloumarthe), så sees vi der??!!:)Klem, Marthe

Drakt//Cubus(spons)

FREDAGSBLOMSTEN MIN!!

En liten shout-out til denne lille snella som er to uker i dag! Fy søren så fort disse ukene har flydd av gårde, men jeg har aldri følt meg så gjennomsyret lykkelig før. Det er akkurat som om en siste puslespillbrikke er fallt på plass-uten at jeg visste den manglet i utgangspunktet...!! I min forrige barselperiode var jeg nok både endel yngre, og må innrømme itt mere egoistisk (om man kan kalle det dét) og rastløs på å komme tilbake til jobb raskest mulig igjen, i en slags frykt for å gå glipp av jobber og happenings jeg følte var viktig for karrieren min. Selv om det føltes riktig akkurat der og da, angrer jeg litt på at jeg ikke stoppet opp litt lengre, og turte å kjenne litt mer på det privilegiet vi er så heldig å ha i Norge. At vi faktisk får lov til å tilbringe en relativt lang foreldrepermisjon sammen med barna våre, som er helt utenkelig i mange andre land, der begge foreldre ofte forventes raskt tilbake i jobb igjen. Nå hadde jeg en kjempefin barseltid med min eldste datter også (inntil jeg ble ganske alvorlig rammet og syk av borreliose etter flåttbitt, men det er en annen historie...), men jeg merker jeg setter ekstra stor pris på den indre roen jeg føler har senket seg i både kropp og sjel denne gang, som får meg til å nyte de små øyeblikkene med BEGGE mine to små enda mere. Når det er sagt, gleder jeg meg veldig til å begynne å jobbe igjen for fullt også altså, for jeg virkelig ELSKER jobben min-men først skal jeg nyte denne barselperioden med god samvittighet og lave skuldre!:) Klem, Marthe

Olivia har på seg et nydelig antrekk vi var så heldige å få fra Lindex. Elsker de små blomstene på kjolen og de små ørene på lua:)

BABYROOM DONE!!

Dere som titter innom her eller snapchatten min (magmaloumarthe) fast, kunne ikke unngå å få med dere at jeg ble alvorlig rammet av "neste-syndromet" bare noen uker før Olivia ble født! Så kontoret ble raskt det første "offeret" til å få en make-over, selv om vi egentlig ikke hadde tenkt å stresse med å få ferdig et nytt barnerom før hun faktisk skal flytte inn på eget rom, som hvertfall er fire-fem måneder til! Men mamma-hormonene tok fullstendig over, så gjestesovesofaen og kontorpulten ble raskt solgt på FINN, bokhyllene oppover ene veggen ble erstattet med et nytt garderobeskap, industrilampen ble byttet ut mot én med fluffy fjær istedenfor og den ene veggen ble tapetesert i beige med hvite små stjerner. Gardiner ble byttet ut, og den lille alkoven i rommet hvor jeg tidligere hadde et heng jeg hengte opp alle lange kjoler, måtte vike plassen for en mer praktisk stellekommode. Litt hyller og bilder skal nok fremdeles settes opp, men så langt er dette resultatet:

Det øverste bildet viser garderobeskapet vi kjøpte innmaten til på Ikea, men for å få skapet helt bygget inn bestilte vi tre skyvefronter på Garderobeksperten.no med et helspeil i midten.

Rullegardinene i hvitt valgte vi å beholde, men kjøpte nye gråbeige gardiner og hvite gardinstenger på Princess på Storo-senteret, som har 40%-kampanje på masse fint for tiden, så følte det var et godt kjøp. Sengen har jeg alltid ønsket meg, helt siden min første datter ble født, og nå er den endelig i hus. Er så heldig og fått bli ambassadør for min all-time favoritt når det kommer til barne-"stash" man faktisk trenger, nemlig det norske fantastiske merket, Stokke. Og sengen Sleepi Mini er genial, for den kan Olivia vokse med noen år, da man bare kan kjøpe til ekstradeler for å gjøre sengen større. På Stokke sin hjemmeside kan du også bestille alt tilbehør som sengehimmel, madrasser og sengetøy for eksempel. Loves it!! På bildet er også mannen min sin gamle gyngehest fra da han var liten, som vi tilfeldigvis fant på loftet en dag. Vi bor faktisk i 2. etasje i hans gamle barndomshjem med svigerforeldrene mine boende i etasjen under, som er ekstra stas for Emma Louise på 6 år som får ha besteforeldrene sine så nærme. Tenker jeg får utfordre mørkeredselen og min generelle angst for gamle loft og kjellere i løpet av høsten engang og gå opp på loftet igjen og sjekke ut om det finnes flere bortgjemte skatter fra hans barndom våre barn igjen kan få glede av.

Gjorde endel research på tapeter før jeg bestemte meg for å gå for en variant i beige med hvite, små stjerner på fra Tapetgalleriet.no. Emma Lou er veldig rosa av seg, og har et klassisk rosa og hvitt "prinsesse-rom", så tenkte at Olivia sitt kan være litt mer nøytralt fargemessig inntil hun kan bestemme selv hvordan hun vil ha det:)

Ble helt forelsket i denne superfeminine "fjær-dotten" av en lampe fra interiørbutikken, Ravn, på House of Oslo, som finnes i mange forskjellige størrelser. Mannen min rynket litt på nesen da han så den (og det var ikke fordi han måtte nyse, hehe), men fikk til slutt overtalt han om at jenter digger "pyntestæsj" som det her. Fikk ganske raskt Emma Lou over på mitt "fjær-dott Team" også, og vi vant til slutt over testosteron-skeptikeren, så nå henger den pent og pyntelig i taket på barnerommet, tihi.

Da min eldste datter var baby, savnet jeg en skikkelig god stellekommode, og endte til slutt med å kjøpe en Ikea kommode, og fikk skjært til en skumgummimadrass med høye kanter for at hun ikke skulle trille ut. Det fungerte helt greit, men så litt "jalla" ut. Det gjør ikke denne kommoden fra Stokke, som har en tilhørende oppbygd stelleplate, en myk og digg stellemadrass OG en ekstra hylle for å sette stelle-produkter. Stelling og bleieskift blir så mye greiere, når alt er på "stell" så og si;) Håndduken kjøpte jeg også på Princess, som hadde 3 for 2 tilbud på masse baby-stash!

Ekstra plass for dine og babyens favorittprodukter:)

Ønsker dere alle en nydelig onsdag! Jeg tilbringer den i ammekroken, da hun lille fremdeles ikke har nådd igjen fødselsvekten sin på 2611 gr enda, så har fått beskjed av barnelegen om å både amme, pumpe og gi ekstra erstatning hver andre time i noen døgn for å se om det hjelper. Men det gjør meg ingenting. Hun er så rolig, snill og skjønn at ekstra kosetid er ikke den verste medisinen vi kunne ha fått:)

x MARTHE x

H.A.L.L.O.W.E.E.N!!

Startet halloween feiringen med en digg egg og bacon frokost hjemme hos oss med to vennepar i morges, før vi sendte avgårde eldstemann på Mary Poppins teater med Tante Tone og Mormor, før hun skal gå Trick and Treat med følgegruppen sin på skolen etterfulgt av kinokveld med klassen der de skal se skumle filmer. Det virker på meg som om Halloween er den beste dagen i året for barna, for de snakker om det i ukesvis i forkant, gleder seg til å skjære gresskar, finne skumle kostymer og få masse godteri!! Jeg har ikke engang tenkt å nevne den surmaga diskusjonen voksne folk har startet som tydeligvis ikke ser moroa det er for barna å få kle seg ut og kjenne på den ekstra spenningen ved at alt skal være litt skummelt denne dagen! Jo, jeg merker jeg må kaste inn en kommentar likevel!!: Lighten Up, Peeps!! Uansett om du er i mot det pga av det kommersielle eller religiøse aspektet, er sur fordi zoombiene er blitt "kulere" enn den tradisjonelle fjøsnissen, røde kinn og julebukk eller du rett og slett ikke liker barn, så er det helt fair! Alt du trenger å gjøre er å ikke åpne døra!! Det som ikke er fair er å være slemme mot disse spenningsfyllte barna som ringer på dørklokka, og elsker forventningen om at den som lukker opp blir skikkelig "skremt" og kanskje putter no godis oppi monsterbøtta! Så oppfordringen min blir å heller sette deg ned på rumpa, ta ti skikkelig store og rolige magadrag, trekk for gardinene, tell til hundre og sett på Beat for Beat eller no på tv'n, og la mine og andre sine barn få et par timer med skummel, men trygg, moro!!

Et tips om du synes det koster for mye å skulle kjøpe inn masse kostymer og stash barna bare får brukt én gang, er å kjøpe rimelige halloween-inspirerte antrekk fra feks en kjedebutikk som har et godt utvalg av temaplagg, men som lett kan brukes ellers også. Datteren min digget dette settet fra Lindex satt sammen av en sort tights og shorts med gullprikker, hvit t-skjorte med glitterprint og en sort bolero. Kombinert med litt sminke, en maske og flaggermusvinger ville hun være en hekse-dracula! Why not, sier jeg??!!;);)

(Sponset antrekk som du kan shoppe her sammen med masse andre temarelaterte plagg fra Lindex:)

ET 8 ÅR SVANGERSKAP ER ENDELIG OVER!

Lykkerus er det eneste ordet som kan beskrive hvordan jeg føler det akkurat nå! Etter 8 år der vi har prøvd å bli en familie på 4, og møtt hinder på hinder av motgang og utfordringer, sitter jeg endelig her i min egen seng på en søndag morgen og holder rundt mine to nydelige jenter, én på 6 år og én som bare er rukket å bli knappe førti timer!! Veien har vært lang, og føltes veldig tung og urettferdig til tider, men nå er det som om alt er glemt, eller hvertfall låst inne i et hemmelig minnerom jeg bare skal åpne døren til når jeg trenger å minne meg selv på at man aldri skal gi opp og alltid se fremover...Alle de ufødte bebissene i magen vi har mistet på veien, og hun lille jenta som faktisk fikk komme til verden for 7 år siden, men var altfor syk til å overleve, er også i dette rommet, og jeg kommer alltid til å bære de med meg i hjertet for resten av livet...Men det som gjelder mest, og er viktigst å holde fokus på, er HER OG NÅ! Jentene mine, mannen min, familien min...Vi klarte det, og jeg er så uendelig stolt!! Stolt av mannen min som har holdt ut med et stabeis av en konemor som aldri har vett nok til å gi opp sine drømmer uansett om det gjelder familie eller jobb, uansett hvor tøft det har vært til tider med både uønsket barnløshet, masse helseutfordringer som borreliose og et lass av svangerskapsplager og dramatikk gjennom alle graviditetene. Jeg er så stolt av min eldste datter, og helt ferske storesøster, Emma Louise, som har vært en skikkelig varm solstråle helt siden hun ble født, og det snilleste, mest omtenksomme lille mennesket jeg vet om, og som selv har kjempet sin egen kamp mot sykdom denne høsten med et nyresyndrom som har krevd store doser medisiner og påvirket henne både psykisk og endret henne litt utseendemessig. Heldigvis er denne sykdommen nå også under kontroll og i remisjon, og det forventes at hun blir helt frisk innen noen få måneder igjen om alt fortsetter slik det gjør nå, og jeg kan ikke få sagt hvor takknemlig jeg er for dét!! Jeg må innrømme at jeg faktisk er stolt av meg selv også, for ikke å ha gitt opp, noen gang, for nå er de her, de to små jeg alltid har drømt om å ha i livet mitt...Lille Olivia kom til verden fredag kveld, i rakettfart, da det bare gikk 40 minutter fra det var 4 cm åpning til hun faktisk var ute!! Og for dere som leste mitt forrige innlegg om epidural og mitt forholdsvis pinglete og anstrengte forhold til min egen smerteterskel, kan jeg love dere at jeg fikk testet urkvinnen i meg likevel, da epiduralen ikke rakk å virke og jeg er sikker på at de 5 etager over oss måtte lure på om det hadde brutt ut full kugalskap på sykehuset! For det volumet og lydene som kom ut av munnen min, og ikke minst valg av ordbruk(tror jeg bannet på språk jeg ikke kan engang) var ikke for sarte sjeler, og jeg følte veldig for å unnskylde meg til jordmoren etterpå!! Hun var kjempesøt og sa hun hadde jobbet der siden 1984, og nesten aldri hadde sett en raskere fødsel, så hun sa hun hadde all mulig forståelse for mine utbrudd, og jeg fikk hennes "tilgivelse";) Men i det øyeblikket Olivia var ute og ble lagt på magen min, kan jeg si at jeg aldri har følt meg så lykkelig, sterk og så full av morskjærlighet noen gang, som faktisk blé doblet i et nanosekund, som mine to-barnsmødre venninner hadde "advart" meg om fra før ville skje, etter at jeg flere ganger har uttrykt undring over hvordan man kan elske et nytt barn like mye som dét man allerede har!?? Jeg skjønner nå at det er fullt mulig!:):) De to siste dagene har vært de beste i mitt liv, og så langt har den lille vært like rolig og snill som sin storesøster, så har fått sovet på nettene og føler jeg har masse energi! Det er nok en veldig vanlig følelse i starten når man er full av adrenalin og endorfiner, men jeg håper den velkjente "babybluesen" holder seg unna! For dette vil jeg bare N.Y.T.E!! Ønsker dere en fantastisk ny fin uke, med nye fine muligheter!! Stor klem, Marthe

Ute på vår første trilletur i strålende solskinn på Ekeberg Husdyrpark i går med Emma Lou, Olivia og gode venner. Også har vi vært så utrolig heldig og fått tilsendt vogna "Trailz" fra Stokke, som virker å være helt tipp topp, så nå blir det mange trilleturer fremover. Er nok mere på snap enn blogg om dagen, så gjerne følg oss der om du vil, eller på insta, begge under "magmaloumarthe".

HEY HO, LET'S GO!!

Shit, i dag er dagen, og jeg går litt rundt meg selv nå, og skal være på sykehuset om en time! Har pakket altfor mye som vanlig(innafor med fødekoffert i stedenfor fødebag??;);), har halsbrann fra H..... og virrer litt rundt som en hodeløs kylling! Herregud, fixer jeg det her?? Det er 6 år siden sist, lystgassen er et glemt (og savnet kapittel) på sykehuset, men har skrevet et veldig konkret fødebrev om bl.a forventningene til smertelindring til jordmødrene! Jeg ser selv at jeg er glad dette ikke er en restaurant der jeg skal "bestille" meg en baby, da hadde de sikkert sagt "Takk, for bestillingen, gått ut på kjøkkenet, og sagt følgende: "Vi har en meget kravstor kunde som kommer til å gjøre livet surt for oss, så vi kan like gjerne bare spytte i maten hennes med en gang"! Hehe, jeg skal prøve å være en "flink" fødende altså, men er nok redd både de og mannen kommer til å se noen høyst usjarmerende sider av meg i dag, for jeg freaker ut av smerte og tror jeg gjør skam på alle dere "urkvinner" der ute dessverre! Men skal gjøre mitt beste!! Håper dere sender oss noen heie-tanker, og gjerne følg oss på snapchat under dagen("magmaloumarthe")! "Snap is my new drug!!", siden lystgassen er tatt bort!;);)Fint å ha noe å konsentrere seg om...All right, kjære lesere, ha en nydelig dag og send en litt skremt snart-fødende kvinne med indre angst og uro en "power-thought"!! Hehe! x Marthe x

Ps:det kornete bilde er fra snapchat! Ble litt hektisk i morges;)

AMME-BH ALERT!!

Ordet amme-bh er ikke spesielt sexy, og det skal det ikke nødvendigvis være heller. Amming skal jo først og fremst være mest mulig komfortabelt og praktisk for mor og barn, men jeg husker alle de slitne ammetoppene jeg kjøpte fra de billige kjedebutikkene fra forrige barselperiode som ble nuppete og slamsete etter bare et par vask! Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk tilsendt (sponset) et par lekre blonde-bh'er og noen freshe treningstopper fra glammom.no, som virker å være i mye bedre kvalitet, OG hakket mer sexy enn de fleste andre jeg har sett. Hvorfor ikke glamme opp barsel-hverdagen så godt man kan, innimellom bleieskift og gulping??;) x Marthe x

Ps: ikke helt hverdagskost å breie seg ut i undertøyet på bloggen 5 dager før jeg skal føde, men shit heller, er ikke noe verre enn å sprade rundt i bikini på stranda, hehe! Og da går jeg ikke med en ullcardigan over heller for å si det sånn!!;)

Om du ønsker deg litt freshere ammeundertøy kan du gå inn på glammom.no og bruke rabattkoden marthe15, og få 15% på dine kjøp som gjelder i en uke fra i dag!( Undertøyet sendes fra Sverige, så ekstra omkostninger må påberegnes).

Snapchat: "magmaloumarthe"

NY FAVORITTSTILLING!!

Nå er jeg faktisk snart 8 måneder på veg, og både hode og kropp har fått kjørt seg relativt hardt og lenge med daglig oppkast, kvalme og bekkenløsning siden mars. Derfor har de siste uken vært så deilig, for takket være en av mine lesere har jeg nesten fått et nytt liv! Åsa Roth jobber med et produkt som heter "bbhugme", som er en støttepute spesialdesignet for gravide og ammende. Alle som har vært igjennom svangerskap, voksende mager og ubehag med å finne gode sitte-og liggestillinger, vet hvor slitsomt det kan være å måtte bygge opp forskjellige kroppsdeler(hehe)med puter og pledd for å få ekstra støtte og mer stabilitet, spesielt om man er plaget med bekkenissues. Jeg fikk tilbud om å teste puta, og den har blitt min aller beste venn! Jeg bruker den når jeg sover, i sofaen som støtte bak ryggen når jeg ser på TV og i bilen om vi skal kjøre langt! Datteren min på 6 år har også lagt sin elsk på den, og bruker den som sovestøtte/kosepute foran seg når hun sitter i bilsetet. Jeg har til og med anbefalt den til mine single venninner, for en mykere "partner" skal man lete lenge etter! Så hverdagen er blitt litt lettere i hvileposisjoner, men jeg har fremdeles hatt store utfordringer med å stå oppreist mer enn 5 minutter av gangen, gå lengre enn 20-30 meter før smertene blir for intense, så jeg har måttet ty til krykker (som jeg faktisk ble tipset om å kjøpe på "Enklere Liv" av en lege. De er sorte, sammenleggbare og veldig praktiske, så godt fornøyd med den investeringen på rundt 500kr) om jeg vet jeg må bevege meg mer enn jeg klarer på egne bein. Og er jeg på type flyplasser, IKEA eller kjøpesentre er det bare rullestol som gjelder!! Sist jeg var gravid prøvde jeg ulike kiropraktikere og fysioterapeuter uten gode resultater, så var fremdeles litt skeptisk da samme Åsa foreslo å booke time til henne som står bak utviklingen og designet av "bbhugme", nemlig kiropraktor Elisabeth Aas-Jakobsen som er innehaver og grunnlegger av behandlingsstedet "Bekken og Barn". De er spesialister på rygg-bekken-lyske-og symfyseproblematikk under svangerskap. Jeg har vært der 4 ganger nå, og jeg merker allerede stor forskjell! Jeg har ikke brukt krykkene på en uke, og smertene som forplanter seg absolutt overalt i kroppen har dempet seg betraktelig, så jeg slipper å være redd for å bevege meg hele tiden. Faktisk følte jeg meg så bra i helgen at vi hadde 31 barn i min datters bursdagsselskap på lørdag uten store problemer med smerter, og klarte å gjennomføre et garderobesalg med noen venninner på søndag. Men jeg ble nok litt overivrig, for på søndag kveld gikk hele kroppen i lås, og jeg fikk så vondt at det var ikke lett å holde tårene tilbake. Heldigvis hadde jeg time til Elisabeth dagen etter, etterfulgt av en deilig bindevevsmassasje hos Liv på samme sted, så i dag er jeg mye bedre igjen. På en måte er det et bra tegn at jeg ivrer etter å gjøre ting igjen, for det betyr jo bare at jeg blir bedre, så får jeg heller ta noen smeller innimellom for å finne ut hvor mye kroppen faktisk tåler og hvor jeg bør legge lista for aktivitet og bevegelse. Men i jungelen av produkter og behandlinger er jeg utrolig glad for å kunne dele noe som faktisk fungerer og hjelper en, så om du sliter selv med lignende plager eller vet om andre som gjør det, så vær så snill og del! 9-10 måneder er fryktelig lenge å gå rundt med konstante smerter og ubehag, når man kan få hjelp om man oppsøker de riktige behandlingsstedene. Og jeg går hvertfall god for mine anbefalinger her i dag!!

(Samarbeid: Jeg var så heldig å få en bbhugme-pute av Åsa, og hos Bekken og Barn får jeg noe rabbaterte priser, men det føles egentlig helt feil å skulle måtte oppgi det, for hadde anbefalt det av hele mitt hjerte uansett!! Ps: Bekken og Barn har også avdelinger i Bærum, Sandnes og Trondheim også, og i tillegg til Elisabeth er klinikken grunnlagt av Hilde Sjo Tavares og Ann Kristin Homdrum) Ha en nydelig dag! klem, Marthe

Perfekt støtte og komfort når du skal sove!

...eller bare chille i sofaen...

Og ikke minst amming!

Kan jo bare håpe på at bebissen ikke kommer ut med like mye kroppshår som denne lille krabaten jeg snek til meg til et demonstrajonsbilde, hehe!!

Wearing:

Caps//Gestuz

Singlet//Run&Relax

Slacks//StellaMcCartney

Følg meg gjerne på snap og insta på "magmaloumarthe":)

GLA'SØNDAG!!

De siste ukene har vært litt av en berg og dalbane, så bloggen har fått lide litt under det. Men nå har heldigvis ting stabilisert seg noe, og vi kan endelig senke skuldrene og komme tilbake til en normal hverdag igjen. Jeg er egentlig forkjemper for at man skal kunne snakke åpent om ting som ikke går helt som det skal også når man faktisk står midt oppi det, og ikke bare fortelle historien i ettertid. Jeg tror at å være åpen og ærlig rundt livets mange utfordringer og hendelser, både kan være til hjelp og støtte for andre som måtte oppleve noe lignende eller faktisk er i samme situasjon selv, men det kan lette et litt tungt hjerte for en selv også å kunne lufte sine erfaringer på godt og vondt. Men når det gjelder ens egne barn og familie, og ikke bare en selv, sier magefølelsen min at det er for tidlig å skulle dele hele sykdomsforløpet og alt rundt det som skjedde foreløbig. Det eneste jeg synes er greit å formidle akkurat nå, siden vi har fått så mange hyggelige og omtenksomme bekymringstelefoner og meldinger, er at datteren min fikk et akutt nyresyndrom for et par uker siden, men at hun nå endelig responderer veldig bra på medisiner og prognosene er veldig bra for at hun kan bli helt frisk etter endt behandling. Så om noen måneder håper vi både på å ha en frisk og rask skolejente i hus, og i slutten av oktober kommer også vår etterlengtede lillesøster, så forhåpentligvis kan freden senke seg til jul...:) Ønsker dere en riktig så god søndag, og en ny spennende uke for mange med både jobb- skole-eller barnehagestart! Klem, Marthe

Følg meg gjerne på insta og snapchat under "magmaloumarthe":)

BIG SISS LOVE AND NEW BABY BUYS!

Har hatt en litt heavy helg og ligget horisontalt i sofaen med bøtta ved siden av meg og kastet opp 24/7, i tillegg til at det river i hele kroppen hver gang jeg rører på meg p.g.a bekkenløsningen. Men har uansett fått satt 6 hyggelige ting på positivitetslista denne uka før helgen kom: 1. Jeg hadde godt over en uke der jeg faktisk ikke var kvalm absolutt hele tiden "mellom slagene" 2. Jeg fikk jobbet noen timer her og der med superinspirerende folk, selv om ukens høydepunkt ikke akkurat var da jeg kastet opp over "hele" settet under en fotoshoot med Ane Dahl Torp på onsdag! Heldigvis kjenner vi hverandre ganske godt, ellers tror jeg jeg hadde dødd! (Jeg legger ut endel "behind the scenes" på snapchat, så gjerne følg meg på "magmaloumarthe" og bli med på moroa-lover spyfri sone;) 3. Jeg er godt over halvveis i svangerskapet (22uker), og begynner endelig å se lys i tunnelen 4. Har en veldig forståelsesfull 5-åring og mann som holder ut med en sliten og til tider ekstremt urasjonell og utålmodig mamma 5. Villfersken og pakistansk mango er noe av det beste jeg vet, og i dag klarte jeg å nipse i meg litt uten å bli møkkdårlig! 6. Har allerede begynt å bli litt tussete av å se på babyklær og produkter, og rakk å gjøre noen kjempe nødvendige(!!;) småinnkjøp til både mor og barn tidligere denne uka, hehe!

Fikk denne supersøte printdressen av min venninne, Cecilie, og måtte bare kjøpe den supersøte smekken jeg kom over på Cubus her om dagen.

Jeg elsker gode kroppsprodukter, og vil aller helst bare bruke det beste til babyen også. Mange av venninnene mine har brukt og anbefalt Estelle & Thild på barna sine, som både er fri for kjemikalier og syntetiske ingredienser, så har "stacket" opp med endel produkter allerede. Selv er jeg allerede blitt avhengig av oljen som gir masse fukt og skal forebygge dannelse av strekkmerker.

Krysser fingrene for en kvalmfri morgendag, og ønsker dere alle en fantastisk ny, fin uke! Klem fra "Sofasliter'n;)

STARSTRUCK!

I går hadde Storo kjøpesenter 30 års jubileum, og Emma Louise gikk en motevisning for aller første gang! Hun syntes det var skikkelig gøy, og ble super starstruck da Kash King fra NRK Super dukket opp og var konferansier.

Kjole og skjørt//Clairedk

HØSTBARN!

Emma Louise

For nye lesere så har jeg en datter på 5 år. Vi fikk nylig barnehagebildene for i år, og det slo meg hvor utrolig fort den tiden har gått. Av og til skulle jeg ønske jeg bare kunne holde hardt rundt henne og la tiden stå stille for alltid...Samtidig er det veldig spennende å tenke på alt denne lille jenta har foran seg, og at vi som foreldre er kjempe heldige som får lov til å ta del i våre barns lange reise.

God Høstferie!

BIRTHDAY GIRL

Emma Louise og bursdagsbestiss,Emilie��

Mye bursdager for tiden, både for store og små. Måtte bare knipse disse to skjønningene(slash rampetroll;) som har vært bestisser siden de ble født. Mamman til Emilie har vært en av mine bestisser i 5 år også, og blåste meg i bakken med å åpne kjøleskapet, og der stod....Ta-taaaa....



Typ verdens mest perfekte Barbie-kake!!! Shit, jeg klarer ikke å lage boller engang uten å brenne de������

Cudos til Cecilie������

LOUIE��

Yndet fotoobjekt;)

Elsker å ta bilder,og prøve forskjellige redigeringsprogram og filtre, og bruker som regel Appen Repix, som er veldig ukomplisert,men har lyst til å lære meg flere.



Datteren min, Emma Louise, er et yndet fotoobjekt, og har fått hele to kjoler i kolleksjonen oppkallt etter seg; Emma Lou Long og Mini.





Emma Lou Long



Emma Lou mini

FLASHBACK KID



"Starwalking"//Universal Studios//Singapore//

Jeg har en liten minifashionista på 4,5 år, og hun synes alle dager er en kjoledag, at lippgloss er lagd for små jenter og at mammas høye hæler er veldig spennende. Bare håper jeg ikke har skapt et "motemonster", og at hun får det gøy med klær og sminke når hun blir større, og ikke tar det for alvorlig:)



With BFF Silas in Bali//mummys hat//tutu' s//Hello Kitty Regram @hippiehippiemilkshake



Strike A Pose//h&m//zara

hits