Lykkerus er det eneste ordet som kan beskrive hvordan jeg føler det akkurat nå! Etter 8 år der vi har prøvd å bli en familie på 4, og møtt hinder på hinder av motgang og utfordringer, sitter jeg endelig her i min egen seng på en søndag morgen og holder rundt mine to nydelige jenter, én på 6 år og én som bare er rukket å bli knappe førti timer!! Veien har vært lang, og føltes veldig tung og urettferdig til tider, men nå er det som om alt er glemt, eller hvertfall låst inne i et hemmelig minnerom jeg bare skal åpne døren til når jeg trenger å minne meg selv på at man aldri skal gi opp og alltid se fremover…Alle de ufødte bebissene i magen vi har mistet på veien, og hun lille jenta som faktisk fikk komme til verden for 7 år siden, men var altfor syk til å overleve, er også i dette rommet, og jeg kommer alltid til å bære de med meg i hjertet for resten av livet…Men det som gjelder mest, og er viktigst å holde fokus på, er HER OG NÅ! Jentene mine, mannen min, familien min…Vi klarte det, og jeg er så uendelig stolt!! Stolt av mannen min som har holdt ut med et stabeis av en konemor som aldri har vett nok til å gi opp sine drømmer uansett om det gjelder familie eller jobb, uansett hvor tøft det har vært til tider med både uønsket barnløshet, masse helseutfordringer som borreliose og et lass av svangerskapsplager og dramatikk gjennom alle graviditetene. Jeg er så stolt av min eldste datter, og helt ferske storesøster, Emma Louise, som har vært en skikkelig varm solstråle helt siden hun ble født, og det snilleste, mest omtenksomme lille mennesket jeg vet om, og som selv har kjempet sin egen kamp mot sykdom denne høsten med et nyresyndrom som har krevd store doser medisiner og påvirket henne både psykisk og endret henne litt utseendemessig. Heldigvis er denne sykdommen nå også under kontroll og i remisjon, og det forventes at hun blir helt frisk innen noen få måneder igjen om alt fortsetter slik det gjør nå, og jeg kan ikke få sagt hvor takknemlig jeg er for dét!! Jeg må innrømme at jeg faktisk er stolt av meg selv også, for ikke å ha gitt opp, noen gang, for nå er de her, de to små jeg alltid har drømt om å ha i livet mitt…Lille Olivia kom til verden fredag kveld, i rakettfart, da det bare gikk 40 minutter fra det var 4 cm åpning til hun faktisk var ute!! Og for dere som leste mitt forrige innlegg om epidural og mitt forholdsvis pinglete og anstrengte forhold til min egen smerteterskel, kan jeg love dere at jeg fikk testet urkvinnen i meg likevel, da epiduralen ikke rakk å virke og jeg er sikker på at de 5 etager over oss måtte lure på om det hadde brutt ut full kugalskap på sykehuset! For det volumet og lydene som kom ut av munnen min, og ikke minst valg av ordbruk(tror jeg bannet på språk jeg ikke kan engang) var ikke for sarte sjeler, og jeg følte veldig for å unnskylde meg til jordmoren etterpå!! Hun var kjempesøt og sa hun hadde jobbet der siden 1984, og nesten aldri hadde sett en raskere fødsel, så hun sa hun hadde all mulig forståelse for mine utbrudd, og jeg fikk hennes “tilgivelse”;) Men i det øyeblikket Olivia var ute og ble lagt på magen min, kan jeg si at jeg aldri har følt meg så lykkelig, sterk og så full av morskjærlighet noen gang, som faktisk blé doblet i et nanosekund, som mine to-barnsmødre venninner hadde “advart” meg om fra før ville skje, etter at jeg flere ganger har uttrykt undring over hvordan man kan elske et nytt barn like mye som dét man allerede har!?? Jeg skjønner nå at det er fullt mulig!:):) De to siste dagene har vært de beste i mitt liv, og så langt har den lille vært like rolig og snill som sin storesøster, så har fått sovet på nettene og føler jeg har masse energi! Det er nok en veldig vanlig følelse i starten når man er full av adrenalin og endorfiner, men jeg håper den velkjente “babybluesen” holder seg unna! For dette vil jeg bare N.Y.T.E!! Ønsker dere en fantastisk ny fin uke, med nye fine muligheter!! Stor klem, Marthe

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ute på vår første trilletur i strålende solskinn på Ekeberg Husdyrpark i går med Emma Lou, Olivia og gode venner. Også har vi vært så utrolig heldig og fått tilsendt vogna “Trailz” fra Stokke, som virker å være helt tipp topp, så nå blir det mange trilleturer fremover. Er nok mere på snap enn blogg om dagen, så gjerne følg oss der om du vil, eller på insta, begge under “magmaloumarthe”.