Aloha kjære lesere!
Det har ikke vært så lett å oppdatere bloggen på ferie som jeg trodde! Reiser for første gang som en familie på 4 isteden for 3, og det krever jo litt mere av oss voksne enn vi er vant til! To aktive søtnoser trenger foreldre som henger med i svingene, og ikke sitter med nesa nede i mobilen hele tiden! Men er faktisk utrolig digg å være mindre på nett og mindre tilgjengelig enn man er til hverdags også!
Men jeg sjekket såvidt Facebook i går, og kom over en video som fikk tårene til å trille! En video av en liten gutt som gråt over å ha mistet familien sin etter et gass angrep i Syria… Jeg kjenner på en så fryktelig stor frustrasjon og sinne over at så mange barn lever under så forferdelige omstendigheter at jeg har nesten ikke ord…
At det finnes voksne mennesker der ute som vel vitende påfører uskyldige barn traumer, skader og forferdelige minner for resten av livet er mer enn jeg kan forstå.
Jeg vil ikke føle på kun maktesløshet rundt dette. Og selv om det ikke er mye, har jeg hvertfall bestemt meg for at venner og familie ikke kommer til å få noe særlig med julegaver i år…
Jeg vil heller donere penger til formål som hjelper barn i krigsherjede land eller som er på flukt. Jeg kommer til å oppfordre dem til å gjøre det samme,og håper også jeg kan inspirere noen av dere kjære lesere til å gjøre det samme.
I mellomtiden skal jeg fortsette være takknemlig for at vi bor i Norge, og har muligheten til å la barna våre vokse opp trygge og beskyttet.
Klem fra en tankefull mamma…
//Marthe
