Viser frem en av mine favoritt trender i siste utgaven av Elle! Jeey!! For dere som følger meg fast, kommer det kanskje ikke som en bombe at jeg fremsnakker Jumpsuiten;) Elsker plagg som føles nedpå, comfy og pynta på en gang, derfor er buksedrakten alltid mitt sikre Kinderegg i garderoben! Denne varianten er en showpiece fra den nye byMAGMALOU kolleksjonen og har en dyyyyp utrigning, mens i butikk vil den bli til salgs i en litt snillere utgave med en normal v-utrigning.
Thanks Elle Norway for featuring me and my fashion forcast that jumpsuits will be a watch-out-for garment this season. I’m wearing a showpiece from our new ss15 byMagmalou collection, but in stores the jumpsuit will have a more commercial v-neckline not as daring as this.
ss15 is hitting a store near by you in the beginning of April!:)
Just a few of my fav’jumpers last year!
All us three gals ended up in one at Se og Hørs Celebrity Galla in 2014. @fashioncerry/@hippiehippiemilkshake
Eventually the plunge got the better of me, and I actually had to stitch it up like 2 inches for obvious reasons after seeing this picture from the Red Carpet, haha!
Dere som har fulgt meg en stund, fikk kanskje med dere innlegget i fjor høst der jeg fortalte litt om vår kamp for å bli foreldre. Om utallige spontan aborter, “missed abortions” og vår ene lille engel som måtte fødes etter bare 4,5 måned i magen pga av en alvorlig kromosom feil som gjorde at hun ikke var levedyktig.(Har kopiert inn det gamle innlegget nederst i dette, i tilfellet dere ønsker å lese det.)Vi fikk endelig vårt etterlengtede første barn i 2009, etter en 3 år lang prøvelse, men alle forsøk på å gi henne søsken etterpå har vist seg å bli like vanskelig. Vi har forsøkt “naturmetoden”, nye assisterte forsøk, og en runde med et mislykket IVF-behandling, før vi nå i høst bestemte oss for endelig å ta en pause…En laaang pause…Både fysisk og psykisk begynte jeg å føle meg litt utkjørt, og merket at jeg trengte litt tid for å få alt på litt avstand igjen, før planen var å prøve på nytt fra høsten av igjen. Derfor var sjokket mildt sagt stort, da graviditetstesten lyste positiv mot meg for noen uker siden!! Er fremdeles i sjokk, og tenker på alle de gangene jeg har lest om folk som har gått igjennom vanskeligheter med å få barn, og når man nesten har gitt opp, “så sitter’n”! Kan det være at vi er så heldige denne gang at vi slipper sykehus, piller, sprøyter og hormoner? At babyen er frisk og sterk nok til å klamre seg fast i 9 hele måneder? Jeg vet ikke, og det er alt for tidlig å si 7-8 uker ut i svangerskapet, men hcg-nivåene har så langt hatt en positiv kurve, så vi får bare krysse fingrene og alt vi har for at det går bra denne gangen. Noen har rådet meg til å vente til det er “helt sikkert” med å fortelle om graviditeten. Men det eneste jeg vet er sikkert i livet, er at nettopp ingenting ER sikkert, så jeg ønsker heller å dele den gleden jeg føler på akkurat nå, enn å holde det hemmelig, som jeg synes er ganske trist og ensomt i grunn. Dessuten er jeg av den typen som får stor mage veldig fort, og den første “bilringen” har allerede meldt sin ankomst, så blir uansett vanskelig å forklare den store, “oppblåste” magen etterhvert. Du kan bare blame fiberrik kost for så mye,hehe! Og går det ikke veien og vi skulle være så uheldige å miste igjen, er det ikke så mye vi kan få gjort med det denne gangen heller dessverre…Men inntil videre skal jeg nyte å være gravid, til tross for all kvalmen og svimmelheten som hører med…Det er så verdt det, uansett hvilket utfall dette svangerskapet får. Men send oss gjerne en liten positiv tanke på vegen. Hvem vet, kanskje det hjelper??:)
Surprisingly to everyone in my family, I found out I’m pregnant a couple of weeks ago, after years of trying and failing… Crossing our fingers this time around will be different…:) No matter what, I have decided to enjoy the process as it is right now, and channel my positive energy back to the little one. Maybe it’ll do the trick..??;)
Søndag=Familidag, sykkeltur mot Frysja og Maridalen, og obligatorisk mating av ender!
Utdrag fra høstens innlegg om dette temaet:
“….Jeg var faktisk litt extra tørst i går, da jeg håper det er en av de siste gangene jeg kan drikke alkohol på en stund…Jeg har alltid tenkt på at folk ofte snakker høyt om issues, problemer og utfordringer man har hatt først ETTER at ting har løst seg eller det er lenge siden det var relevant. Jeg mener det også burde være takhøyde for å snakke om vanskelige ting når man faktisk står midt i det også, so here it goes…(Hvis du synes det er kleint å lese om litt mere personlige ting, bør du stoppe å lese her;) Jeg er super heldig som har fått en nydelig og frisk datter på 5 år, som er mitt Everything og min største kjærlighet i livet, sammen med mannen min, Magnus. Men veien til å få henne var ikke kjempe enkel, og vi fikk til slutt hjelp for å bli gravide siden jeg hadde en tilstand som heter PSO(http://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/polycystisk-ovariesyndrom-1377.html). Jeg er heldig og har en mild form for pso, men nok til at det var vanskelig for kroppen min å bli gravid uten ekstra hjelp. I 2008 ble jeg gravid på første forsøk med assistert befruktning, men i uke 12 ble det avdekket at babyen var alvorlig syk. Og etter 5 tøffe uker med mange tårer, spørsmål og undersøkelser ble det fastslått av babyen hadde en alvorlig grad av trisomi 18(http://no.m.wikipedia.org/wiki/Edwards_syndrom) og ikke var levedyktig. Så i uke 18 måtte vi avslutte svangerskapet og jeg måtte føde en pitteliten miniatyr baby jente som fikk ligge i armene mine en liten stund før hun ble tatt hånd om av en skjønn sykesøster som skjønte at dette ikke var en helt enkel opplevelse for mannen min og meg…Det var en tung periode, men vi forsøkte å gå videre med å bli gravide igjen. Dessverre mistet vi to graviditeter til med relativt tidlige spontan aborter i uke 5 og 6, før vi endelig lyktes på fjerde forsøk der Emma Louise klamret seg fast i ni lange måneder før hun endelig kjempet seg ut til en overlykkelig mamma og pappa. Da Emma Louise var et halvt år, ble jeg faktisk gravid “the natural way”. Men siden jeg hadde hatt alvorlige bekkenplager som gjorde at jeg måtte bruke både krykker og rullestol under svangerskapet med Louie, ble jeg sterkt anbefalt å avslutte svangerskapet av alle legene mine, om jeg ikke ville risikere å bli sittende i rullestol over veldig lang tid . Det var et fryktelig vanskelig valg, og jeg gråt i mange dager av dårlig samvittighet for at jeg hadde valgt å prioritere min egen helse foran det lille fosteret…Men jeg tror nå i ettertid at det var en klok avgjørelse, særlig siden jeg også den samme sommeren ble bitt av flott og fikk en alvorlig form for borreliose. Nå blir dette et veldig mørkt innlegg merker jeg, men livet er på ingen måte rosenrødt hele tiden, og personlig fant jeg mye trøst og støtte i å lese andres historier, om folk som hadde gått igjennom lignende ting som meg selv. Så kanskje det sitter noen der ute akkurat nå, som har opplevd noe av det samme som jeg har, og som kan lese dette innlegget og forhåpentligvis føle seg litt mindre alene…Uansett hvor mange bra folk man har rundt seg, tror jeg det er veldig normalt å føle seg litt ensom når helsen svikter og kroppen lever sitt eget liv. Men man kan faktisk finne mye styrke i å lese om eller snakke med andre som har gått igjennom de samme utfordringene som en selv.Nå ble jeg endelig 100% symptomfri julen 2010, etter 1,5 år med lammelser, utmattelse og sterke anfall,- og jeg har virkelig nytt hvert eneste friske sekund siden. I fjor fikk jeg også beskjed om at jeg etter å ha gått ned en del i vekt, ikke har pso lenger. Så i praksis burde jeg kunne bli gravid uten noen form for lege assistanse, noe jeg også ble i mars i fjor. Jeg var hele tiden livredd for å miste babyen det første trimesteret, men alt så bra ut på alle ultralydene hele vegen…Inntil uke 12… På tre måneders ultralyden viste det seg at bebissen hadde sluttet å utvikle seg og at hjertet hadde sluttet å slå…Jeg og mannen min ble naturligvis helt knust igjen. Akkurat på den tiden fikk også min mor beskjed om at hun hadde fått kreft, så det ble en mye tøffere sommer og høst enn man kunne ha ønsket seg. I tillegg til at vi hadde mistet babyen, fikk jeg alvorlige blødnings komplikasjoner når jeg måtte abortere, så det ble et dramatisk døgn med ambulanse, blålys og sykehus, før de fikk kontroll på situasjonen. På ett tidspunkt hadde jeg visst 8 % i blodprosent, mener jeg å huske, som var akkurat på grensen til at jeg heldigvis slapp blodoverføring. Etter denne opplevelsen har ikke kroppen min klart å bli gravid igjen, så nå er vi midt inne i en spennende prøverørsperiode, og i morgen skal de hente ut egg. Om befruktningen blir vellykket, settes de inn igjen på mandag, før to nye nervepirrende uker venter før vi vet om Emma Lou endelig kan bli storesøster og vi kan ønske et nytt familiemedlem velkommen i løpet av 2015. Folk er ofte veldig hemmelighetsfulle rundt prøverørs forsøk, og egentlig graviditeter generelt. De fleste pleier ikke å si noe før det har gått tre måneder, og man kan føle seg mer sikker på at det ikke går galt. Men jeg føler jeg har gått igjennom så mye, og så mange ganger, at jeg nesten er litt nummen og følelsesløs rundt temaet. Jeg er så vant til skuffelser og sorg, at jeg vil bli flinkere til å leve i nuet. Leve mere åpent og ærlig, enn å holde tilbake i et forsøk på å beskytte meg selv. Jeg tror det er mer å hente på tørre være litt “out there” enn å trenge meg inn i en beskyttelsesboble, for livet finner en uansett hvor man gjemmer seg, så jeg vil velge å leve og ta avgjørelser som gjør meg lykkelig, heller enn å tenke på hva som er “normalt” å si og gjøre. Så kommer det kanskje en baby til slutt også…om det er meant to be…Og skulle det ikke skje, kan jeg fremdeles føle meg som verdens heldigste mamma til Emma Lou-og i tillegg er jeg helt frisk, som står på toppen av lykke- og takknemlighets lista mi. I tillegg er min mor også nå erklært kreftfri, så nå håper jeg hele familien min kan gå noen veldig fine, og om jeg skal være helt ærlig, vefortjente år imøte…Det ønsker jeg virkelig for deg og dine også! Ha en fortsatt nydelig dag, og gjerne si høyt til deg selv noe du er ekstra takknemlig for i dag, og kryss fingrene for meg i morgen;) Klem fra en litt mer enn normalt personlig Marthe”…
Lange skjortekjoler blir en favoritt i årets sommergarderobe merker jeg! Deilig å gå i komfortable, løse plagg som ikke strammer! Men litt leg-action må være lov på en lørdag, så BUTTONS UP, hehe! God Helg!
One of my Spring-Favourites: The Shirt-Dress! Love the loose and comfy feeling! Mixed with some booties and a leather jacket, it made out my Saturday work-outfit:)
Var på aw15 visningen til über-skjønne Nina Jarebrink i dag, og i kjent Nina-stil var kolleksjonen inspirert av 70-talls glamour, fløyel, blonder og shimmerstoff. Bildene på kameraet fra catwalken ble dessverre ikke bra, so you’ve just gotta take my word for it, hehe! Selv gikk jeg for en jakke-på-jakke look, med en klassisk trenchcoat brukt som kjole under en oversized kåpe.
Went for double jacket-layering on yesterdays Jarebrink-show. I wore the camel trench as a dress, with an oversized coat on top. Unfortunately the pics from the show got really blurry, but i liked the glamorous 70s-vibe the collection gave.
Me and Celine Aagaard(hippiehippiemilkshake.blogspot.com)
Jeg har bestemt meg for at resten av 2015 skal bli mitt nye “Healthy-Year”! Bort med festrøyk og alkohol, og velkommen mere trening og sunnere kosthold! Nå har jeg vært relativt mye flinkere til å trene i 2014 enn tidligere også, men i år skal jeg trene mye mere fokusert og forhåpentligvis få mer energi og overskudd. Etter jeg hadde borreliose i 2009 og -10, har jeg hatt et utrolig svakt immunforsvar, og har vært mye syk, men i år har jeg lyst til å se om jeg klarer å styrke immunforvaret mitt med å ta litt smartere og sunnere valg. Derfor var gårsdagen en utrolig fin dag, som startet med solskinn og fuglekvitter inn av vinduet kl.06.00. Var så invitert til en tidlig treningsøkt med Nike, i Sport 1-butikken ved Oslo City, og jeg fikk skikkelig påske-fornemmelser av den gule toppen og sneakersene, hehe! Forelsket meg helt i “Fit Agility”-shoesa, som var utrolig lette på foten og har superdigg demping. Har aldri hatt en treningsøkt i en butikk før, men klarte overraskende nok å henge på, og ikke bare sikle på alle nye sommerplaggene som hang rundt omkring og fristet, hehe!
Spring is in the air, and I’ve decided to make this year my “Healthy-Year”, focusing more on training, building up my energy levels and get stronger. Yesterday started out just perfect with a morning work-out arranged by Nike with lot’s of supersporty, energetic gals @thesport1-store downtown. Loving our easter-look and them great Fit Agility sneakers!!;) How do you like to build up your energy levels??
Don’t nobody mess with our “channeling Jane Fonda-moment”!!:)
Elen doin’ her thang:) @elenkristvik
Not to mention this lill’ but superstrong gal, Line!! @linelangmo
Jeg er en “hodeplagg-jente”, og elsker hatter og capser, men har også fått dilla på “tviste-hårbånd” som har innebygd ståltråd, så du kan feste og tviste den i håret litt som du vil-og den holder seg faktisk der!! Kjøpte med meg 5 hårbånd på American Apparel da jeg var i New York før jul, for de kostet type 30-40 kr! Favoritten er den grønn, hvit og rød-rutete varinten her! Hva er ditt favoritt hodeplagg??:)
Having a spring-fling-thing for headscarfs! How would you style it??:)
Vet ikke om du tror på at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi fysisk faktisk kan se og høre. Jeg har absolutt ingen bevis for noe som helst, men jeg liker tanken på at noen har en sterkere intuisjon og evner enn “oss vanlige”. Jeg gikk på et todagers/kurs hos Soulspring (utviklet av Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng) for et par år siden, og jeg ble veldig overrasket over hvordan man med relativt enkle verktøy kan jobbe med egne tanker for å øke bevissthetsnivået og intuisjonen. Jeg, som egentlig ikke liker å kjenne så altfor mye på følelser, burde egentlig vært mye flinkere til å nettopp gjøre dette, for det føles veldig avstressende og “peaceful”. Noe kanskje alle trenger mer av i livet?;) Uansett, jeg har som sagt alltid vært fascinert av “det ukjente”, og husker jeg begynte å se på en serie med det engelske mediumet, Lisa Williams, for mange år siden. Jeg ble helt hekta, og drømte om å få møte henne en gang, hehe! Nå har vi noen felles kjente, så jeg ble utrolig overrasket og glad da jeg fikk en mail tidligere denne uka fra Lisa om jeg kunne hjelpe henne litt med stylingen til hennes Norges turné, som går over et par uker nå. Så på torsdag fikk vi besøk i butikken av en like sprudlende og morsom dame, som hun alltid har fremstått som på TV også;) Vi fant mange fine antrekk, og hun kunne også røpe en liten hemmelighet om meg, som jeg nesten er helt sikker jeg snart kommer til å dele med dere også…:):)Inntil da, ha en fantastisk fin lørdag!!
Was so great to have the famous medium, Lisa Williams, stopping by my store for some styling-tips for her now on-going Norway Tour! I’ve been a fan for years!! If you haven’t been to her show yet, I would really recommend it! Even if you’re not a believer, I’m pritty sure you can take something posetive out of it:)
Takk for følget i vinter, men nå må våre veier skilles! Kult at du holder meg varm på vinteren, men ikke så fett at du konstant får meg til å se ut som Michelin Mannen på glattisen. Jeg må innrømme at du er et nødvendig onde, da jeg gjerne skulle sluppet å forholde meg til deg i det hele tatt, men er glad du ikke dømmer meg for det og nekter å henge i garderoben min. Beklager at du nå blir hengt opp og stengt inne på et mørkt og kaldt loft, men samtidig vet jeg at du har sympati med at det er akkurat slik jeg føler det selv på vinteren. Takk for at du er forståelsesfull, for våre veier kommer (dessverre) til å krysse igjen, og det hadde vært kjipt om du ikke var keen på å henge sammen igjen! Until then: SEE YA, SUCKER!!!
Jeg har lett etter den perfekte hvite skjorta, og fant den endelig hos det norske merket Tom Wood. Elsker at den er lang og har ganske spisse slag, og minner mer om en herreskjorte enn for damer. I tillegg har de en superdeilig cardigan/jakke som jeg har omdøpt til en “cardiket”, med kule grafiske/etniske prints jeg kommer til å bo i denne våren. Mye bra norsk design om dagen, og den sorte buksa fra Mardou & Dean er en to-årig lang forelskelse jeg aldri blir sinna på eller har gått lei av, sammen med den “chanel’ske” vesken fra Cala & Jade, hehe! Blonde espadrillosene fra Chanel holdt på gi meg et lite mini-hjerteinnfarkt da jeg først så de i New York før jul, og har lyst til å bruke de hele tiden, så håper snø og kulde snart byttes ut med vår-sol og varme! God torsdag:)
