De to siste dagene er jeg ufrivillig blitt nødt til å holde meg hjemme, og mistet både Side2 Nettavisens sitt fantastiske 10års-jubileumsfest på torsdag, og på fredag en kompis sin bursdagsfeiring da jeg sovnet kl.19…:/ Jeg klarer nesten ikke gjøre noe fornuftig for tiden, spesielt på kveldstid!! Hadde faktisk glemt hvor mye hormoner og graviditet kan “herje” med kroppen din, men minnene har kommet friskt tilbake kan du si, med konstant kvalme, oppkast og trøtthet. I tillegg har leggene mine hovnet opp til dobbel størrelse, og puppene har vokst til det tredobbelte og er så sykt vonde at jeg må sove på ryggen, som er skikkelig dritt for en “fosterstilling-person” som helst vil spoone hele natten. Den fine, glødende huden, og det glatte håret alle snakker om at alle får når man går gravid, har ikke fått helt uttelling her i huset! Jeg har like mange utbrudd i ansiktet som en hormonell tenåring, og håret har fått en merkelig stålull-konsistens, så joda, jeg føler meg utrolig fresh om dagen;) Har såvidt hatt litt energi til å begynne påskepakkingen til vi stikker til Bali i morgen, men må nok innse at jeg må reise ufrivillig “light” denne gangen, da meste av klærne mine ikke passer lenger og jeg har ikke hatt tid eller ork til å handle inn nytt. Vurderer å ta med meg datteren min sitt leketelt og bare tylle meg inn i det hele ferien, hehe! Men det mest irriterende “graviditets-symptomet” er humøret! Eller rettere sagt, mangelen på det! Jeg er konstant irritert på alt og alle rundt meg, blir ekstremt opprørt av den minste ting og begynte å gråte av en “Britain’s got talent”-audition på YouTube i går! Så du kan si jeg er mildt sagt litt frynsete om dagen, men håper det bare er en liten overgangsfase dette første trimesteret…Tror hvertfall mannen min krysser alt han har for at det snart går over…;) Nå blir det spennende å se om jeg kan få oppdrevet noen støttestrømper til flyturen i morgen, og hvor mange fly(spy)poser jeg må sette til pers før vi når Bali! #hellomynewglamorouslife #buttotallyworthit
God helg til alle dere påskeharer der ute! Håper dere får en deilig og solrik påskeferie med masse fregner på nesen!
Hoping to conquer pregnancy nausea, headacke and fatigué as we’re hading off to Bali tomorrow! Until then, have a great weekend and I’ll see you there;)
Var på lanseringen av Børre Olsens nye smykkelansering i går, og alle inviterte fikk plukke oss ut noen favoritter til en fotoshoot med Anthony Huus! Jeg fallt for “The Saint”-smykket-føler jeg trenger noen som passer litt ekstra på om dagen. Blandet det oksiderte kjedet i sølv med en utgave i gull med ørkendiamanter for dobbelt hell;) Apropos hell, så var jeg på min første ultralyd i dag, og alt så heldigvis bra ut så langt. Må innrømme jeg kjente klumpen i halsen da jeg hørte hjertelyden, verdens fineste lyd…Håper de neste ukene går raskt, og at den lille fortsetter å klamre seg fast. Liker å tro at smykket er en ekstra lykkebringer…:)
Loving “The Saint” necklace by Børre Olsen in oxidiced silver and in gold with desert diamands! Hoping it brings me extra luck these days…:)
Vi var mange stolte venninner som var på lanseringen av Celine Aagaards lansering av sitt samarbeid med skomerket, Superga, i dag! Jeg rakk ikke ta så mye bilder, men cool cats som Jenny Skavlan, Gitte Vitt, Live Nelvik, Vibeke Klemetsen og Ingeborg Heldal var blant annet der for å heie, sammen med superbloggere som Benedichte Bjerke, Marie Murstad, Celine Mee, Darja Barranik, Anne Berit Valla, Annabel Rosendahl og mange flere.
Veldig coole kicks med en blank finish som gjør de extra freshe!
Var så heldig å få en liten fotoshoot med @olemh iført Superga’sa…:)
Gikk for en strammere suit variant, dog inspirert av 70’s boho-glam! (Av og til høres det utrolig teit ut når man skal “forklare” et antrekk, som om det var noe veldig,veldig viktig liksom, haha!!)
Anyways, grattis til deg, Celine(@hippiehippiemilkshake), I’m such a proud Sistah!!;);)
Endelig er vår andre kolleksjon på veg ut til butikkene, og jeg skal bo i denne “Tone Turtle Dress”- kjolen denne våren. Perfekt å dresse opp og ned, den kan brukes som en lang kjole eller dras opp til en kortere kjole som kan minne om et todelt sett med skjørt og en topp! I tilegg er den stretchy nok til å få plass til en voksende mage,hehe! Multifunksjonell med andre ord;)
Finally our ss15 collection byMAGMALOU is on it’s way to the stores, and one of my everyday favourites is the “Tone Turtle Dress”! It’s sooo easy to dress up and down, and can be worn in different ways, and fits every bodytype! You can get it in either grey, black or blue! Juhuuuu;)
Vi hadde denne modellen forrige sesong også, men i en litt varmere ullmix. Vi ble utsolgt for “Tone Turtle-Kjolen”på veldig kort tid i fjor, og mange har etterspurt en sommerversjon, så vi bestemte oss for å lage den på nytt bare i en lett viskose-mix i fargene grå, sort og blått.
I år har vi faktisk laget en base-kolleksjon i tillegg til en ren kjolekolleksjon vi har kallt “The Basics byMAGMALOU” som består av et lite utvalg av topper og tee’s, skjørt, turtlenecks og hverdagskjoler, mens selve kjolekolleksjonen er blitt litt mere leken i år enn i fjor! Gleder meg til å vise dere, etterhvert som vi får inn flere styles fremover. Ellers holder vi allerede på med en ny kolleksjon, og vil gjerne høre hvilke kjoler akkurat DU ønsker å se i garderoben din til jul og neste sommer! Legg igjen en kommentar da vel??;)
Er inne i en sykt hektisk periode, der vi begynner å få inn deler av ss15 kolleksjonen som skal sendes ut over hele Norge i løpet av noen uker, samtidig som vi har snart har deadline på neste kolleksjon også. I tillegg befinner jeg meg oftere og oftere i fosterstilling liggende i sofaen eller sengen for tiden. Kvalme og tretthet har meldt sin ankomst for fullt, og den lille babybumpen vokser sjokkerende raskt til å være så tidlig i svangerskapet, så lurer på hvor mange som egentlig gjemmer seg der inne…;) Skal på tidlig ultralyd denne uka, og merker jeg er nervøs for om alt faktisk ser ok ut denne gang, men jeg føler hvertfall så langt at ting er på stell-time will show…
Going through som hectic times with the ss15 collection on it’s way, pluss a design deadline on our x-mas collection coming up in a few weeks as well. In addition to that I’m finding myself more often on the couch or in bed being really tired and naseous. It’s hopefully a good sign that the pregnancy is going in a positive direction, although it’s a bit heavy being in the midst of it…
I mellomtiden skal jeg bo i disse deilige sneakersene fra Asfvalt. Ingenting gjør meg mere glad enn tanken på palmer og comfy shoewear om dagen…Må nok innse at høye hæler og party antrekk nok må vike plassen for joggingsen og flate sko i en periode, selv om jeg egentlig er typen til å faktisk kunne ha født i stillettos, hehehe! Men noen ganger innser selv jeg at fashion må vike for praktisk komfort;)
It’s all about dressing comfortable these days, and these palmprint kicks from Asfvalt are my new bff’s!:)
Har tidligere skrevet om at jeg ofte går i ensfargede antrekk, eller kombinasjoner av grått, hvitt, sort og jordfarger, som for meg avgir en harmonisk og rolig energi. Fargesterke hverdagsplagg er jeg faktisk litt “allergisk” mot! Hodet jobber vanligvis på høygir i jobbsammenheng, og da trenger jeg plagg og antrekk som stresser meg ned, ikke opp, så jeg kan konse på det jeg skal!! Mulig jeg lider av fargeallergi om det er noe som heter det, hehe?! Men på trening elsker jeg litt “coloursplash” og sterke farger, for da vil man jo gire opp noen hakk, og få utløp for stress, utfordringer og tanker som ligger i bakhodet. Elsker den neongule tanktopen og fit-agility skoene fra Nike, som gir både energi- og etterlengtet påskestemning!
Having a crush on neon workout wear, giving me lot’s of energy and putting a smile on my face:)
Hurra for en potensiell ny moteuke i Oslo, Oslo Runway, som hadde et pre-show før første ordentlige visningen i august. Her ser du link fra VG/minmote.no hva jeg og et par andre aktører i motebransjen mener om tiltaket:
Jorunn Aartun(journalist i DN og forfatter av boken “Avkledd”), Siri Tollerød( Norsk SuperDuper Modell;), meg og Anita Krohn Traaseth(Adm.Dir i Innovasjon Norge).
Gårsdagen var en av de mest inspirerende dagene jeg har hatt på lenge! Norwegian Fashion Institute (NFI) og Norwegian Fashion Hub (NFH) arrangerte en konferanse for norsk motebransje, og hadde invitert mange relevante og spennende foredragsholdere til å snakke om ulike aspekter av design og business. I tillegg holdt de en paneldebatt der jeg også var så heldig å få delta i sammen med andre gründere, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Kan ikke si noe annet enn at det er fantastisk at både offentlige instanser og næringslivet begynner virkelig å åpne øynene for at norske designbedrifter VIL bli en viktig næring i fremtiden. Kvelden ble avsluttet med en pre-view av Oslos nye moteuke-alternativ, Oslo Runway, som jeg håper og ønsker lykkes med arrangementene fremover og bidrar til å sette Norge på det internasjonale motekartet!:)
Thumbs up for Norwgian design this week, NFI, NFH, Innovasjon Norge og Oslo Runway! Great conference, and awsome to be part of the panel debate!
Jacket//Gestuz
Dress//byMAGMALOU
Heels//Ganni
Necklaces//MariBlackandSuMisura
Innovasjon Norge, moi, Mole, Forskningsrådet, Andreas Holzweiler og danske Søren, fra selskapet Mentor Me.
Viser frem en av mine favoritt trender i siste utgaven av Elle! Jeey!! For dere som følger meg fast, kommer det kanskje ikke som en bombe at jeg fremsnakker Jumpsuiten;) Elsker plagg som føles nedpå, comfy og pynta på en gang, derfor er buksedrakten alltid mitt sikre Kinderegg i garderoben! Denne varianten er en showpiece fra den nye byMAGMALOU kolleksjonen og har en dyyyyp utrigning, mens i butikk vil den bli til salgs i en litt snillere utgave med en normal v-utrigning.
Thanks Elle Norway for featuring me and my fashion forcast that jumpsuits will be a watch-out-for garment this season. I’m wearing a showpiece from our new ss15 byMagmalou collection, but in stores the jumpsuit will have a more commercial v-neckline not as daring as this.
ss15 is hitting a store near by you in the beginning of April!:)
Just a few of my fav’jumpers last year!
All us three gals ended up in one at Se og Hørs Celebrity Galla in 2014. @fashioncerry/@hippiehippiemilkshake
Eventually the plunge got the better of me, and I actually had to stitch it up like 2 inches for obvious reasons after seeing this picture from the Red Carpet, haha!
Dere som har fulgt meg en stund, fikk kanskje med dere innlegget i fjor høst der jeg fortalte litt om vår kamp for å bli foreldre. Om utallige spontan aborter, “missed abortions” og vår ene lille engel som måtte fødes etter bare 4,5 måned i magen pga av en alvorlig kromosom feil som gjorde at hun ikke var levedyktig.(Har kopiert inn det gamle innlegget nederst i dette, i tilfellet dere ønsker å lese det.)Vi fikk endelig vårt etterlengtede første barn i 2009, etter en 3 år lang prøvelse, men alle forsøk på å gi henne søsken etterpå har vist seg å bli like vanskelig. Vi har forsøkt “naturmetoden”, nye assisterte forsøk, og en runde med et mislykket IVF-behandling, før vi nå i høst bestemte oss for endelig å ta en pause…En laaang pause…Både fysisk og psykisk begynte jeg å føle meg litt utkjørt, og merket at jeg trengte litt tid for å få alt på litt avstand igjen, før planen var å prøve på nytt fra høsten av igjen. Derfor var sjokket mildt sagt stort, da graviditetstesten lyste positiv mot meg for noen uker siden!! Er fremdeles i sjokk, og tenker på alle de gangene jeg har lest om folk som har gått igjennom vanskeligheter med å få barn, og når man nesten har gitt opp, “så sitter’n”! Kan det være at vi er så heldige denne gang at vi slipper sykehus, piller, sprøyter og hormoner? At babyen er frisk og sterk nok til å klamre seg fast i 9 hele måneder? Jeg vet ikke, og det er alt for tidlig å si 7-8 uker ut i svangerskapet, men hcg-nivåene har så langt hatt en positiv kurve, så vi får bare krysse fingrene og alt vi har for at det går bra denne gangen. Noen har rådet meg til å vente til det er “helt sikkert” med å fortelle om graviditeten. Men det eneste jeg vet er sikkert i livet, er at nettopp ingenting ER sikkert, så jeg ønsker heller å dele den gleden jeg føler på akkurat nå, enn å holde det hemmelig, som jeg synes er ganske trist og ensomt i grunn. Dessuten er jeg av den typen som får stor mage veldig fort, og den første “bilringen” har allerede meldt sin ankomst, så blir uansett vanskelig å forklare den store, “oppblåste” magen etterhvert. Du kan bare blame fiberrik kost for så mye,hehe! Og går det ikke veien og vi skulle være så uheldige å miste igjen, er det ikke så mye vi kan få gjort med det denne gangen heller dessverre…Men inntil videre skal jeg nyte å være gravid, til tross for all kvalmen og svimmelheten som hører med…Det er så verdt det, uansett hvilket utfall dette svangerskapet får. Men send oss gjerne en liten positiv tanke på vegen. Hvem vet, kanskje det hjelper??:)
Surprisingly to everyone in my family, I found out I’m pregnant a couple of weeks ago, after years of trying and failing… Crossing our fingers this time around will be different…:) No matter what, I have decided to enjoy the process as it is right now, and channel my positive energy back to the little one. Maybe it’ll do the trick..??;)
Søndag=Familidag, sykkeltur mot Frysja og Maridalen, og obligatorisk mating av ender!
Utdrag fra høstens innlegg om dette temaet:
“….Jeg var faktisk litt extra tørst i går, da jeg håper det er en av de siste gangene jeg kan drikke alkohol på en stund…Jeg har alltid tenkt på at folk ofte snakker høyt om issues, problemer og utfordringer man har hatt først ETTER at ting har løst seg eller det er lenge siden det var relevant. Jeg mener det også burde være takhøyde for å snakke om vanskelige ting når man faktisk står midt i det også, so here it goes…(Hvis du synes det er kleint å lese om litt mere personlige ting, bør du stoppe å lese her;) Jeg er super heldig som har fått en nydelig og frisk datter på 5 år, som er mitt Everything og min største kjærlighet i livet, sammen med mannen min, Magnus. Men veien til å få henne var ikke kjempe enkel, og vi fikk til slutt hjelp for å bli gravide siden jeg hadde en tilstand som heter PSO(http://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/polycystisk-ovariesyndrom-1377.html). Jeg er heldig og har en mild form for pso, men nok til at det var vanskelig for kroppen min å bli gravid uten ekstra hjelp. I 2008 ble jeg gravid på første forsøk med assistert befruktning, men i uke 12 ble det avdekket at babyen var alvorlig syk. Og etter 5 tøffe uker med mange tårer, spørsmål og undersøkelser ble det fastslått av babyen hadde en alvorlig grad av trisomi 18(http://no.m.wikipedia.org/wiki/Edwards_syndrom) og ikke var levedyktig. Så i uke 18 måtte vi avslutte svangerskapet og jeg måtte føde en pitteliten miniatyr baby jente som fikk ligge i armene mine en liten stund før hun ble tatt hånd om av en skjønn sykesøster som skjønte at dette ikke var en helt enkel opplevelse for mannen min og meg…Det var en tung periode, men vi forsøkte å gå videre med å bli gravide igjen. Dessverre mistet vi to graviditeter til med relativt tidlige spontan aborter i uke 5 og 6, før vi endelig lyktes på fjerde forsøk der Emma Louise klamret seg fast i ni lange måneder før hun endelig kjempet seg ut til en overlykkelig mamma og pappa. Da Emma Louise var et halvt år, ble jeg faktisk gravid “the natural way”. Men siden jeg hadde hatt alvorlige bekkenplager som gjorde at jeg måtte bruke både krykker og rullestol under svangerskapet med Louie, ble jeg sterkt anbefalt å avslutte svangerskapet av alle legene mine, om jeg ikke ville risikere å bli sittende i rullestol over veldig lang tid . Det var et fryktelig vanskelig valg, og jeg gråt i mange dager av dårlig samvittighet for at jeg hadde valgt å prioritere min egen helse foran det lille fosteret…Men jeg tror nå i ettertid at det var en klok avgjørelse, særlig siden jeg også den samme sommeren ble bitt av flott og fikk en alvorlig form for borreliose. Nå blir dette et veldig mørkt innlegg merker jeg, men livet er på ingen måte rosenrødt hele tiden, og personlig fant jeg mye trøst og støtte i å lese andres historier, om folk som hadde gått igjennom lignende ting som meg selv. Så kanskje det sitter noen der ute akkurat nå, som har opplevd noe av det samme som jeg har, og som kan lese dette innlegget og forhåpentligvis føle seg litt mindre alene…Uansett hvor mange bra folk man har rundt seg, tror jeg det er veldig normalt å føle seg litt ensom når helsen svikter og kroppen lever sitt eget liv. Men man kan faktisk finne mye styrke i å lese om eller snakke med andre som har gått igjennom de samme utfordringene som en selv.Nå ble jeg endelig 100% symptomfri julen 2010, etter 1,5 år med lammelser, utmattelse og sterke anfall,- og jeg har virkelig nytt hvert eneste friske sekund siden. I fjor fikk jeg også beskjed om at jeg etter å ha gått ned en del i vekt, ikke har pso lenger. Så i praksis burde jeg kunne bli gravid uten noen form for lege assistanse, noe jeg også ble i mars i fjor. Jeg var hele tiden livredd for å miste babyen det første trimesteret, men alt så bra ut på alle ultralydene hele vegen…Inntil uke 12… På tre måneders ultralyden viste det seg at bebissen hadde sluttet å utvikle seg og at hjertet hadde sluttet å slå…Jeg og mannen min ble naturligvis helt knust igjen. Akkurat på den tiden fikk også min mor beskjed om at hun hadde fått kreft, så det ble en mye tøffere sommer og høst enn man kunne ha ønsket seg. I tillegg til at vi hadde mistet babyen, fikk jeg alvorlige blødnings komplikasjoner når jeg måtte abortere, så det ble et dramatisk døgn med ambulanse, blålys og sykehus, før de fikk kontroll på situasjonen. På ett tidspunkt hadde jeg visst 8 % i blodprosent, mener jeg å huske, som var akkurat på grensen til at jeg heldigvis slapp blodoverføring. Etter denne opplevelsen har ikke kroppen min klart å bli gravid igjen, så nå er vi midt inne i en spennende prøverørsperiode, og i morgen skal de hente ut egg. Om befruktningen blir vellykket, settes de inn igjen på mandag, før to nye nervepirrende uker venter før vi vet om Emma Lou endelig kan bli storesøster og vi kan ønske et nytt familiemedlem velkommen i løpet av 2015. Folk er ofte veldig hemmelighetsfulle rundt prøverørs forsøk, og egentlig graviditeter generelt. De fleste pleier ikke å si noe før det har gått tre måneder, og man kan føle seg mer sikker på at det ikke går galt. Men jeg føler jeg har gått igjennom så mye, og så mange ganger, at jeg nesten er litt nummen og følelsesløs rundt temaet. Jeg er så vant til skuffelser og sorg, at jeg vil bli flinkere til å leve i nuet. Leve mere åpent og ærlig, enn å holde tilbake i et forsøk på å beskytte meg selv. Jeg tror det er mer å hente på tørre være litt “out there” enn å trenge meg inn i en beskyttelsesboble, for livet finner en uansett hvor man gjemmer seg, så jeg vil velge å leve og ta avgjørelser som gjør meg lykkelig, heller enn å tenke på hva som er “normalt” å si og gjøre. Så kommer det kanskje en baby til slutt også…om det er meant to be…Og skulle det ikke skje, kan jeg fremdeles føle meg som verdens heldigste mamma til Emma Lou-og i tillegg er jeg helt frisk, som står på toppen av lykke- og takknemlighets lista mi. I tillegg er min mor også nå erklært kreftfri, så nå håper jeg hele familien min kan gå noen veldig fine, og om jeg skal være helt ærlig, vefortjente år imøte…Det ønsker jeg virkelig for deg og dine også! Ha en fortsatt nydelig dag, og gjerne si høyt til deg selv noe du er ekstra takknemlig for i dag, og kryss fingrene for meg i morgen;) Klem fra en litt mer enn normalt personlig Marthe”…
