Ønsker dere alle en riktig så god påske med noen nydelige påskeliljer som alltid får meg til å smile når jeg titter bort på de.
Selv har jeg akkurat kommet hjem fra sykehuset, etter å ha flydd inn og ut av legevakt, kiropraktor og sykehus siste uka med sinnsyke nakkesmerter. Men i dag fikk vi svarene på MR også, som viser at det er en del væske i et ledd og rundt endel muskler. Dette er ganske smertefullt, men heldigvis veldig ufarlig, og vil gå over av seg selv i løpet av en uke eller to. Så nå er jeg megahappy, og skal bare ta livet med ro og glede meg til å kunne dra til Geilo i morgen!
Jeg er ikke spesielt stor fan av sutresnaps eller blogginnlegg, men jammen er jeg litt der igjen må jeg innrømme-og beklage…!Men har jo slitt litt med nakken i det siste, og har de siste ukene vært hos både fastlege, legevakt, kiropraktor, fysioterapeut, muskelterapeut og tatt triggerpunktsnåler, som jeg med stor interesse fikk prøve for første gang i går. I motsetning til akkupunktur settes disse rett i muskelen, i 10-15 sekunder, før den tas ut og muskelen avspennes. Det var ikke akkurat superbehagelig (som dere som følger meg på snap sikkert fikk med dere, hehe) men jeg fikk faktisk en positiv virkning med én gang! Og etter at jeg først kjente meg litt mørbanket et par timer, ble det faktisk så mye bedre at jeg og et par venninner måtte feire det litt på "Uhørt" i Strøget-Passasjen. Etterhvert dro vi innom et relativt nytt utested, som ligger omtrent vis-a-vis og heter "Wurst Øl og Pølsebar(!!) Det var en skikkelig overraskende kul hang-out perle btw dere virkelig bør sjekke ut. Veldig kult interiør også, med pedalstoler og en kjempestor svingehuske som sittegruppe, som selvfølgelig blir ekstra gøy med litt bobler innabords.Anyways, storkoste meg med jentene i går kveld, og med småjentene mine i dag tidlig inntil jeg omtrent hørte at det "snappet" i nakken igjen, og gikk rett i bakken nok en gang. Heldigvis bor foreldrene mine rett borti gata, så de kunne komme bort og hjelpe meg med hun minste, i tillegg til at mamma er Oslos svar på "Snåsamannen" og fikk lagt de varme lindrende hendene sine på nakken min litt for å ta bort de verste smertene. Så lykkerusen over smertefriheten jeg hadde noen timer i går, forsvant dessverre like fort som den kom og jeg må tydeligvis rykke tilbake til start igjen. Får ikke svar på hverken røntgen eller MR før til uken, så får bare bite tenna sammen, kaste i meg disse morfintablettene jeg egentlig hater, og håpe det verste gir seg. Har gledet meg så innmari til en solrik påske på fjellet og Geilo til helgen, så satser på at helseguden kan være litt raus med meg snart, så vi får dratt i det hele tatt…Om noen kjenner seg igjen med denne type nakkeproblematikk og eventuelt har noen råd eller erfaringer rundt dette og eventuelt behandlinger dere vil dele, så gjerne legg igjen kommentarer her eller send en snapchat til "magmaloumarthe". Ofte må man være sin egen lege har jeg funnet ut, og jeg merker jeg trenger å finne ut hva det faktisk kan være som forårsaker denne "kollapsen" snart, for jeg kjøper ikke lengre teorien på at alt dette kun er relatert til stress…Go'torsdag da, kjære lesere-and take care:)
XoXo Marthe
(Bildet er fra snapchatten min "magmaloumarthe-Sees vi der?:)
Det var veldig hyggelig å få så mange tilbakemeldinger og henvendelser både på sms, mail og facebook etter gårsdagens innlegg. Jeg er tydeligvis ikke alene om å kjenne på hverken angst eller engstelse rundt sykdom og at noe skal kunne skje med ens nærmeste. Jeg må innrømme at jeg aldri hadde hørt om noen andre som også har følt på dette før, men nå skjønner jeg at det er flere av oss der ute som har opplevd kjipe ting og har utviklet angst og uro rundt dette i ettertid.
Men hva skal man så gjøre når man har erkjent at dette er et problem? Noen bruker visst yoga og meditasjon som “medisin”, noen får hjelp av psykolog mens andre igjen ikke helt vet hvordan man skal deale med det enda. Jeg tilhører den siste gruppen foreløpig, men jeg har trent endel yoga i det siste og liker det veldig godt, men tror også det kan være lurt å snakke med noen profesjonelle på området som kan gi en noen verktøy for å håndtere slike tanker og følelser på en mer hensiktsmessig måte. Men først og fremst skal jeg ta en liten time-out! Det blir nok min største utfordring, for selv om hode og kropp tydeligvis gir signaler om å roe ned tempoet, liker jeg vanligvis å farte rundt og være sosial. Få ting til å skje. Og dit kommer jeg nok igjen, må bare få kroppen litt mer i vater først…;)
Men sees hvertfall her inne da, og på snapchat hvor bildet øverst i innlegget er fra. Du finner meg både her og på instagram som “magmaloumarthe”.
I går feiret vi 5årsjubileumet til MagMaLou i butikken med kundekveld, gode priser og bobler-så tusen takk til alle som kom!:) Jeg, MagMaLou-jentene og et par venninner av meg fortsatte feiringen med noen flere bobler og et par drinker på F6 etterpå, og det var tipptopp stemning inntil jeg våknet i dag med fullstendig låst rygg og nakke, og minimal bevegelighet i bena. Heldigvis hadde begge barna overnattet hos mormoren og morfaren sin, for jeg ble liggende hjelpesløs i sengen i mange timer før jeg endelig klarte å røre meg akkurat nok til å kjempe meg ned i vesken som stod på gulvet ved siden av sengen og fikk ringt etter hjelp. En ambulansetur og noen røntgenbilder senere, venter jeg fremdeles på svar, men jeg kjenner at både hode og kropp begynner å bli fryktelig sliten av konstante helseutfordringer som til stadighet synes å krysse min veg…
Nå har jeg hatt endel rygg, nakke og hofteutfordringer i flere år, og forsåvidt klart å akseptere at sånn er det bare i perioder. Og jeg har virkelig forsøkt å holde både positiviteten og optimismen oppe gjennom de siste 8 årene med både borreliose, utallige spontanaborter og komplikasjoner og nå sist, ni måneder med både heavy bekkenløsning, svangerskapskvalme og oppkast 10-20 ganger daglig. Jeg finner selvfølgelig masse glede hver dag i både familie, venner og små verdifulle øyeblikk, men samtidig merker jeg at jeg også begynner å bli litt mere engstelig og redd av meg…Redd for min egen helse, men ikke minst for mine nærmeste sin også. Jeg vet ikke om dette er normalt etter man selv har gått igjennom litt tøffe tider, men jeg tror jeg har utviklet en form for genuin angst og redsel for at det skal skje noe med de jeg bryr meg aller mest om, etter å selv ha gått igjennom litt kjipe ting. Jeg er livredd bare mannen min skal hente posten omtrent, og jeg skjønner at det begynner å bli litt borderline crazy og at jeg bør vurdere å gjøre noe med dette før jeg driver både meg selv og folk rundt meg gal av min egen engstelse.
Har noen av dere kjent på slike følelser selv eller har erfaringer rundt dette, så del gjerne her i kommentarfeltet eller send meg en personlig melding. Man føler seg jo litt alene og sårbar når det gjelder noe så sensitivt som egen psyke, men min erfaring er at når man er mere åpen og ærlig om ting, så føles det samtidig også litt lettere ved at folk vét litt mer om hvordan man faktisk har det, enn å måtte putte på seg en eller annen form for maske å skjule seg bak.
Nå er jeg selvfølgelig ekstremt takknemlig over å få ha et så godt og så priveligert liv som jeg faktisk har, med en finfin og frisk familie og gode venner. Men samtidig er det litt godt å få “blåst ut” litt her på bloggen også…Sånn innimellom hverfall…;)
Masse gode tanker videre inn i natten til deg fra meg. //Marthe//
Jeg skjønner vi begynner å dra på åra når man kan feire at man har vært sammen med kjæresten sin i 15, F.E.M.T.E.N, år…!! 27.januar 2001 ble jeg forelsket i han som skulle bli kjæresten min, mannen og klippen min, og pappaen til mine 2 barn.
Livet har ikke smilt like bredt hele veien med en del utfordringer med både helse, barnløshet og hard jobbing med to gründervirksomheter, men han har stått der hele veien. Og den veien har vart helt hit, og jeg håper den vil vare livet ut…
Jeg tenker at å leve sammen i et langt samliv i en hektisk hverdag og et tildels krevende samfunn der mange krav og forventninger blir tredd over hodet på en, er det ikke alltid like lett å holde hodet over vann. Huske, og ikke minst prioritere tid til å være bare kjærester, uten å tenke på jobb, barn og alt det man ikke har rukket i løpet av den dagen…Så i 2016 skal jeg sette OSS’et veldig høyt på prioriteringslista, og senke skuldrene litt mer på andre ting. Det er tross alt i hjemmet den største lykken ligger for meg, og den vil jeg ta vare på så godt jeg kan.
Ha en nydelig dag’a dere! I Oslo skinner solen og jeg merker jeg kunne ikke gledet meg mer til lysere og varmere dager…
Klem, Marthe
Follow on snap:magmaloumarthe
Pictures from Bali with babyOliviabump, celebrating our 10years of marriage last april, wearing a sachet skirt from Tsh or just a hat and a bikini;)
Siden vi har planer med venner av oss hver dag i romjulen bortsett fra i dag, har hele tredje juledag gått med til høy pyjamasføring og seriøs chillaxing etter en deilig rypemiddag med familien 1.juledag og årets første pinnekjøtt-lag sammen med et vennepar i går. Og i morgen går turen til Gøteborg, der vi skal besøke et annet vennepar som har like jevngamle barn som oss. Gleder meg til å shoppe i mine favorittbutikker der og ta med barna på Liseberg! Men foreløbig står det fremdeles tredje juledag i min kalender, så resten av kvelden skal tilbringes med rompa godt plantet i sofaen og en ny episode av “Homeland”!
Håper du og dine har hatt en superfin jul. Har du ikke så mange rundt deg, håper jeg du uansett har det hyggelig i ditt eget selskap og gjør noe koselig for deg selv-det fortjener du:)
Både armbåndet det står “Mamma”på, boken og pyjamasdrakten lå under treet på julaften i år, og er alle perfekte til en lazy Sunday hjemme.
Bildet under er fra snapchatten min som du kan følge ved å lete opp “magmaloumarthe”, der jeg oppdaterer ganske hyppig fra livet som gründer, mamma, kjæreste, kone, venninne og stylist. CiaoCiao:)
Aiaiai, skulle kjøpe inn de siste julegavene og orge resten til jul i dag, men fikk skikkelig migrene i dag morges, og endte på sofaen i fosterstilling med minstemann stortsett hele dagen! Satser på null hodepine i morgen, så familien min faktisk får noe som helst under treet i år!! Jeg er i utgangspunktet ikke så fan av å løpe rundt og stresse med å kjøpe julegaver til alle og enhver. Med mindre man har tid til å lage noe selv (det utgikk for min del i år!!;) eller gi opplevelser til hverandre, synes jeg det er litt tullete å bare bytte penger og potensielt ende opp med å få en masse ting man engang ikke trenger. Men jeg elsker alt annet med julen, og gleder meg til å se juleprogrammer, spise kveite, ribbe, kalkun og pinnekjøtt, og endelig kanskje få lest en bok eller to;)
Befinner meg på snap som alltid i julen også, så hit me up on “magmaloumarthe”, hvor jeg har tatt disse bildene fra.
Her inne på bloggen har det vært stille noen dager, og det er rett og slett fordi det har vært litt hektisk med både baby og barn, reising til London, juleforberedelser og en bedrift som må følges opp selv om jeg er i mammaperm. Men kommer sterkere tilbake!! Men gjerne følg meg på snapparoony i mellomtiden (magmaloumarthe;)
Ønsker dere alle en fantastisk førjulstid-be kind to eachother (som Ellen De Generes alltid avslutter showene sine med;)
HoHoHo! Ingenting er så gøy som ugly christmas sweaters, og vi måtte jo ta et familiebilde da vi fikk disse herlighetene tilsendt i gave fra Cubus, hehe!
Har hatt noen dager der jeg har trengt en liten pause fra sosiale medier etter de fryktelige angrepene i Paris…De nybakt-mamma hormonene mine er fryktlig skjøre om dagen merker jeg, og terroren i Paris er så grusomme handlinger at jeg klarer nesten ikke å lese noe om det uten å gråte…Håper vi én dag i fremtiden kan sette barn til verden i en verden fri for terrorisme og fri for fundamentalister…I en verden som preges av fred og kjærlighet istedenfor hat…Der mennesker kan føle seg trygge og frie, og leve i fred og harmoni med hverandre…Det er dét jeg ønsker meg til jul i år…//Marthe
Hurra for mannen min som både hadde bursdag og farsdag på samme dag i går! Du fortjener det aller, aller beste, og vi elsker deg! Klem fra jentene dine
