I dag fyller verdens beste, snilleste, morsomste og sprekeste pappa og moffa 71 år, og du skal vite at jentene dine er fryktelig glade i og stolte av deg!
Stor bursdagsklem fra Emma Louise, Marthe og Olivia!
HEY HO, 17.MAI, LET’S GO!
Mai er alltid en hektisk måned for de fleste(derfor vært litt stille her inne de siste dagene også), og vips er det 17.mai før man knapt har rukket å sukket for seg. Og plutselig står man der uten noe å ha på seg på den store fest-dagen!
For de som har bunader er det jo litt greiere skuring, men jeg har ikke bunad selv dessverre (den står dog høyt på ønskelista mi!). Hun eldste datteren min har vokst ut fra fjorårets, mens hun aller minste på 6 måneder har jeg ikke engang rukket å tenke på å kjøpe bunad til.
Derfor var det så hyggelig å få muligheten til å plukke seg ut antrekk til barna fra Lindex(spons), og valget falt på plagg i nasjonalromantiske farger i rødt, hvitt og blått, men med hovedvekt på blått som er en av mine ynglingsfarger å kle jentene i.
Selv tror jeg at jeg kommer til å gå for en lang blomstrete kjole fra Dry Lake, men leter fremdeles etter den perfekte hvite dressen, så om jeg finner dét kan kjolen få kraftig konkurranse.
Håper du har antrekket klart selv, hvis ikke må du gjerne også sjekke ut webshopen vår på magmalou.no, hvor vi selger vårt eget merke "byMAGMALOU". Her kan du også gjøre et kupp på tidligere kolleksjoner, eller slå kloa i de helt nyeste plaggene fra ss16 som nettopp har ankommet!
Ønsker deg en solrik og fin uke videre!
Klem//Marthe
Polkadots, perlebøyle og blå strikk til eldstemann:
Sløyfekjole, peplumstrikk og blondesko til yngstejenta:
Muligens en hvit kjole med blomsterprint til mor:
UNNSKYLD!
Torsdagens blogginlegg eksploderte omtrent midt i trynet på meg, med masse respons både her på bloggen og i kommentarfeltet, på facebook og sms. Hyggelig at så mange kunne kjenne seg igjen i tematikken, og ønsket å dele sine meninger og erfaringer med både meg og dere lesere. Men jeg føler jeg først må få oppklare noe jeg trodde kom mere tydelig frem, men som tydeligvis ikke gjorde det.
Først og fremst var dette innlegget ment litt humoristisk, generelt og satt på spissen, og jeg brukte også meg selv på "illustrasjonsfotoene"(om man kan kalle det det) bare for enkelhetens skyld. Dette gjorde jeg ikke for å implisere at jeg selv har en mann og familie som ikke stiller opp uansett hva (eller når!) det måtte være, det er heller omvendt. Jeg er en supertakknemlig, glad og lykkelig småbarnsmor NETTOPP på grunn av at jeg er så heldig å ha så mye god støtte rundt meg, og oppriktig ønsker det samme for alle andre småbarnsmødre også. Derfor tenkte jeg det var innafor å slenge ut et lite tips jeg vet de aller fleste småbarnsmødre vet å sette stor pris på, spesielt om de har en litt ekstra krevende baby som sover og/eller gråter mye. Så det var rett og slett bare et velmenende og enkelt innspill som jeg tenkte kunne være hyggelig for både mor og far.
Nå gikk det ikke helt som jeg hadde planlagt, da jeg tydeligvis rørte litt for dypt nedi en samlegryte av old-fashion holdninger til hvordan et samliv skal være og til tider så mannsjåvinistiske tankemønstre, at jeg fikk helt MAD MEN frysninger (and not in a good way) nedover ryggen… Personlig trodde jeg 2016 var mer åpen for en debatt rundt dette temaet, men der tok jeg visst feil, som egentlig bare beviser nettopp hvor viktig det faktisk ér å ta opp slike saker.
For ordens skyld har jeg aldri ment eller bedt om at far i huset skal TA OVER hele nattevåkingen mens mor er i perm, kun anerkjenne at mange synes det kan være utfordrende å gå hjemme alene med en baby som helt naturlig krever endel av mor både fysisk og psykisk gjennom en hel dag og natt uansett hvordan man vrir og vender på det, og jeg er sikker på at de aller fleste mødre antageligvis og sikkert mer enn gjerne tar i mot litt ekstra hjelp og støtte med vidåpne armer. Et pittelite avbrekk i ny og ne kan føles som en skikkelig vitamin-innsprøytning og føre til et stort smil om munnen og mere energi til å komme seg gjennom dagen på en god måte. Jeg trodde ærlig talt ikke det skulle være så betent eller drastisk å foreslå noe sånt.
Dog det aller viktigste i et parforhold med barn, er jo at man finner gode løsninger SAMMEN på hvordan man ønsker å løse små og store hverdagsutfordringer. Alle par har ulike utgangspunkt for hvordan man velger å løse dette, siden alle forhold, jobb og ekteskap er forskjellige og krever ulike tilnærminger. Men er ikke det viktigste å gjøre det man kan for å gjøre hverandre glade og fornøyde uansett hva ( eller når på døgnet!) dette måtte være? Og for syns skyld, i akkurat dette tilfellet om nattevåking, mener jeg selvfølgelig at mor skal steppe inn og gjøre det samme for far når han er i pappaperm.
Jeg har lyst til å si unnskyld for at det kunne virke som om jeg kastet mitt eget privatliv under bussen når jeg egentlig mente det motsatte, men jeg kommer aldri til å unnskylde meg for å ha egne meninger. Hvertfall ikke ovenfor en gjeng mannssjåvinister og nett-troll jeg hverken respekterer eller mister spesielt mye nattesøvn over å være uenige med.
So sorry, but not sooo sorry!
//Marthe
Bildene er screenshots fra bladet "Babydrøm" som er ute i butikkene nå, der man kan lese litt mer om hvordan vi faktisk har kjempet for å få våre to små gull, Så de som anklaget meg etter forrige innlegg for "være oppvokst med et slags prinsesse-syndrom" kan muligens få et litt mer nyansert bilde av meg og min familie her.
Foto//GryTraaen
KJÆRE NYBAKTE FAR!
Tenkte å kaste inn en aldri så liten potensiell brannfakkel i dag, da jeg har skjønt at dette er et veldig omdiskutert og hot tema både på hjemmebane blant ulike par og familier, men også blant oss venninner i mellom. Hos noen har det dog ikke vært et tema i det hele tatt, av ulike grunner, og det er nettopp dét jeg ønsker å kjøre litt debatt på! Nemlig hvem skal ha ansvaret for nattevåkingen av en nyfødt baby inntil den lærer å sove natta igjennom? Er det far i huset, som må tidlig opp på jobb eller mor i mammapermisjon, som også må tidlig opp og også må på en slags jobb.
Alle dere som har barn vet hva jeg snakker om her. Det å "bare gå hjemme" med barn er ikke akkurat et slaraffenliv hvor man kan sette seg i sofaen, kaste bena på bordet og se på såpeoperaer. Spedbarn og babyer krever utrolig mye oppmerksomhet hele tiden, og det er alltid en bleie som skal skiftes, rumper som skal tørkes og munner som skal mettes. Det skal trøstes, trilles og underholdes. Når man akkurat har skiftet klær, tar det cirka null minutter til dagens forrige måltid kommer i retur, og man må bytte på nytt. Det er altså full rulle absolutt hele dagen, og er man så heldig at babyen kan sove litt uten å faktisk være på trilletur, er det jo alltids noe som brenner på dass i forhold til husarbeid. Melkeflasker som hoper seg opp, tjue nye bodyer som må vaskes og gulv og bordplater som må skures før sticky grøtrester klistrer seg fast for evig tid!
Å være hjemme i barselpermisjon er en luksus vi har i Norge sammenlignet med mange andre land, og vi er kjempe heldige som har muligheten til tilbringe nesten hele det første året tett sammen det det nye barnet vårt! Men ingen er innvilget "natt-permisjon" dessverre, og det vanlige virker å være at mor tar hele nattevåkingen alene siden far skal på jobb!
Men er det ikke naturlig at dette likestilles lurer jeg på? For å være helt ærlig er jeg mye mindre trøtt og sliten av å være på vanlig jobb en dag, enn å være hjemme med barn. På jobb kan man ta noen pusterom, finne noen minutters egentid, gjerne spise en god lunsj og få påfyll av impulser fra andre mennesker. Med en liten baby har jeg mange historier fra både meg selv og venninner som føler de ikke omtrent får gått på do alene eller dusjet en gang de første månedene, og man har en baby som er kronisk klistret til puppen døgnet rundt som faktisk krever ganske mye av både fysisk og psykisk energi fra mor sin side. Man går rundt og pludrer babyspråk hele dagen, og har man et barn som sliter med å finne roen, er det ikke bare bare å komme seg ut og treffe andre mennesker heller.
Misforstå meg riktig, jeg kunne ikke vært mere takknemlig for å få lov til å oppleve å tilbringe 100 % mamma-tid med to av de menneskene som betyr aller aller mest for meg i hele verden. Men samtidig må det være lov å stikke fingeren i jorda, og si at uansett hvor mye vi elsker barna våre, er det bare naivt å ikke ville innse at det også er litt krevende og til tider frustrerende om babyen for eksempel gråter mye og/eller sover lite. Når jeg snakker med andre venner og bekjente i mammaperm tar jeg meg selv i å bli forundret over hvor ofte mor ofte ender opp med eneansvaret, både på dagtid OG på natten. Også lurer mannen på hvor det er blitt av intim-tiden? Vel, kjære nybakte far, veien til mors hjerte (og steder lengre ned på kroppen også), blir muligens litt lettere tilgjengelig om man tilbyr seg å hjelpe til litt på natten i det minste, og la mor få noen ekstra minutter (kanskje til og med noen timer for seg selv) for å hente seg litt inn, så hun også kan gi energi (eller andre ting) til andre (deg!!;) enn kun bare babyen!;)
Just Throwing It Out There…
//Marthe
Hun til venstre er uthvilt og fått hjelp til nattevåking, mens hun til høyre har sovet kun 3 timer…Hvem tror du er greiest å ha med å gjøre, hehe!
(Bilder fra snapchatten min:magmaloumarthe)
Kjenner du deg selv igjen, eller vet om andre som kanskje gjør det, så gjerne del innlegget:)
TINY MORPHING MONSTERS!
Jeg vet ikke hvor mange "mental breakdowns" jeg hadde omtrent hver gang vi dro ut på kjøretur da min yngste datter på snart 7 år var liten baby. Som førstegangsforeldre hadde vi tydeligvis ikke gjort hjemmeleksa vår, og endte opp med å anskaffe oss typ verdens tyngste og mest upraktiske vogn, og i tillegg rev jeg meg konstant i håret for hver gang jeg måtte vekke en sovende baby for å switche henne over fra vogn til bilsete og omvendt. Våknet hun ikke av selve byttet, var det hvertfall garra at hun våknet av at jeg styrte med å få bilselene av og på, og alle som har hatt barn vet at å vekke små bebisser i tide og utide ikke er spesielt heldig. De morpher inn til å bli små trøstesløse småmonstre som får alle mamma-perm mødre til å gå av hengslene og tilfeldig forbipasserende til å undre seg om man er egentlig er skikket som mor, hehe. Ok, det var kanskje å sette det på spissen, men jeg husker godt hvordan det til stadighet kokte til kokepunktet i topplokket mitt, og jeg ser nå hvor mye enklere dagliglivet med en ny baby kan bli, bare man velger riktig barnevogn og tilbehør.
Jeg er så heldig å bli sponset av det velkjente norske merket, Stokke, som har gjort mitt relativt hektiske hverdagsliv som tobarnsmor, gründer, stylist og blogger vesentlig mye bedre "second-time-around". Vognen "Trailz" funker både som by/shopping og møtevogn (litt store vinterhjul bare) og er perfekt på tur, men det mest geniale er at understellet også passer til bilsetet. Så hver gang man har store eller små ærender, slipper man å styre med løfting, switching og seler for å komme seg noen sted. Bilsetet kan enkelt brukes på samme understell, og monteres på med et enkelt lite "klikk", og gjør små og store ærender sååå mye enklere når jeg har med hun lille.
Bildene er fra forrige uke da jeg, Benedichte Bjerke og Lilia Gjerstad Welch som også er Stokke-ambassadører, ble invitert på en utstilling på Munch-museet før vi dro videre på lunch på et nytt og fresht sted som heter Nord & Natt på Tøyen.I dag blir en fantastisk dag tror jeg! Det er blå himmel, solen steker og jeg er mye bedre i nakken etter at jeg fikk gått til både kiropraktor og massasje (delvis spons) i går! I tillegg har jeg absolutt INGEN planer, som var resepten fra legevakten forrige uke. Stress mindre, pust dypere og slapp mere av er visst greia når kroppen ikke orker å holde tritt med hodet. Så da er det bare å finne mitt indre ZEN, og vandre ut i solen!
Vil du bli med på enten trilleturer i solen eller følge med på min veg videre, finner du meg som "magmaloumarthe" på snap eller insta:)
See ya!Klem, MartheOOTD:Bomberjacket//H&MKnit//GanniScarfUsedAsBelt//GanniPants//GestuzBoots//Ganni
POSTERCRUSH!
Ble tipset av min vakre bloggkollega, Camilla Abry, som også fikk barn for et par måneder siden, om noen karer som lager noen helt nydelige fødselsplakater av barn i autentiske størrelser som da de ble født. Mellom mine to jenter skilte det kun 70 gram med henholdsvis 2680 gr og 2610 gr da de kom til verden, ellers var de begge 47 cm og ble født mellom kl.19 og 20 på kvelden, så mine plakater ble nesten identiske. Men jeg synes de er utrolig skjønne, og kjempefine å ha som en reminder hvor knøttesmå de engang var etterhvert som de vokser til.
Jeg var så heldig å få disse plaketene i gave, men ønsker du deg en slik poster selv også, er det bare å klikke seg inn på Fødselsplakat.no.! De har flere valgmuligheter av babymotiv og farger, så du kan customize plakaten etter egne preferanser. Man kan også få kjøpt gavekort på nettsiden deres, som er en utrolig fin gaveidé til både venner og familie.
På grunn av mye gjenskinn og vanskelig fotolys i stua vår måtte jeg redigere litt for å ikke reflektere hele stua på bildene, hehe. Derfor er skriften og omrisset blitt litt utydelig og svak, men det er ikke slik i virkeligheten altså;)
Nå tar jeg helg, og gleder meg til et par rolige dager med familien og mannen min, som har reist litt for mye med jobben siste tiden merker jeg. Ønsker deg en finfin helg også, og gjerne følg snappen min (magmaloumarthe), spesielt på søndag, da jeg skal gå min første brudevisning under Din Bryllupsmesse på Grand Hotell. Kommer jeg til å ende opp i en bløtkakekjole eller tryne for eksempel? I don’t know, men det finner vi ut om et par dager, hehe.
God helg!
Klem, Marthe
HUUURRRAAA!!
…for denne lille sovende baby bjørnen som fyller 4 måneder i dag…Tenk at ei lita jente som kun har vært i livet ditt i knappe fire måneder kjennes ut som om hun har vært der for alltid?… I think it’s called love…
Go’tirsdag, folkens!
Klem, Marthe
“MODEL FOR A DAY”
I går var vi på lille Olivia’s andre fotoshoot siden hun kom til verden. Og jeg er så utrolig glad for å endelig få noen ordentlig fine bilder av henne, siden jeg enda ikke har somlet meg til å få tatt noen ordentlig proffe babybilder av hverken henne eller storesøsteren, Emma Louise-og hun er snart syv liksom!! Har selvfølgelig tatt tusenvis på tusenvis av bilder av de selv, men det blir noe annet enn å ha en skikkelig pro’ til å gjøre det. Så nå må jeg bare få ut fingeren snart, og rett og slett booke en fotograf som kan ta noen skikkelig fine søsterbilder av de sammen.
But until then…
Olivias første shoot gjorde henne og meg sammen for et par uker siden. Det var for et magasin som kommer ut ganske så snart, og jeg gleder meg veldig til å vise dere alle bildene!:) Men i går var hun så heldig å få være “modell” for det kjente barneutstyrsmerket, Stokke(som jeg forøvrig også er ambassadør for.)
Det er veldig gøy om dagen, for hun er så utrolig blid( stortsett hvertfall;), og de supersøte bollekinna og smilet hennes er til å dø for. Også har hun begynt å storpludre, som hun synes er så festlig at hun gjør det ABSOLUTT hele tiden. Og hun ler av seg selv MENS hun gjør det, hehe!
Jeg må innrømme at jeg synes denne perioden er ekstra stas, fordi hun blir liksom litt mere menneske for hver dag som går. Er ikke bare en pitteliten baby som bare sover, bæsjer og gråter lenger. Hun er faktisk blitt en liten person allerede, som gir full respons, vokser daglig og får mer og mer personlighet for hver dag som går. Så selv om jeg ofte tar meg selv i å sitte planta i sofaen, fremdeles i morgenkåpa, klokken tolv midt på dagen med en bustete grorudpalme på toppen av hodet, merker jeg at det gjør meg slettes ingenting. Jeg storkoser meg faktisk med det!
Og når lengselen til venner og andre morsomheter blir for stor, er det jo ikke verre enn å bare hoppe ut av sofaen, smette inn i et antrekk man føler seg vel i, og komme seg ut litt mens pappaen også kan få litt ordentlig kvalitetstid alene med dem. Det er bare det at den sosiale lengselen min faktisk ikke er like stor som den pleide å være. Men akkurat dét er sikkert like greit for en som er kjent for å være i overkant sosial, hehe. Men jeg liker å være litt Ole Brumm her jeg, og si “Ja,takk! Jeg vil gjerne ha begge deler! Tid med BÅDE venner og barn!”
Ha en nydelig fredagskveld, og det er ekstra hyggelig om du vil følge meg på snapchat eller instagram under “magmaloumarthe”.
Klem, Marthe
HAPPY VALENTINES & GOD MORSDAG!
Hyller alle dere mødre, kjærester, koner, ektemenn eller partnere der ute i dag, på en dag hvor både morsdag og Valentines feires på samme dag!
Selv våknet jeg opp til min eldste datter som kom hoppende opp i sengen med en blomsterbukett hun hadde plukket ut selv, laget fine kort og tegninger og perlet en nydelig ring og et armbånd jeg lover å bruke masse!
Tror mannen min som reiser til Singapore om én time har glemt at det også er Valentines, så jeg later som om jeg fikk et ekstra sett av dette fantastiske blondeundertøyet fra Pierre Robert som jeg er blitt så forelsket i.
Ønsker dere alle en finfin søndag!
Klem, Marthe
Valentinesday videre, som jeg skal feire i min ensomhet, kan du følge på snap (magmaloumarthe) om jeg ikke er for irri eller lei meg til å legge ut noe…-Yes, it’s called #selfpitty og er ganske usjarmerende, men er akkurat sånn jeg føler det akkurat nå;)
(Ps:Undertøyet har jeg tidligere fått i gave av et pressebyrå)
G.O.O.D T.I.M.E.S
Heihei:)
Lovte å dele med dere i dag hvorfor det kommer til å bli litt hektisk fremover, men det må faktisk vente en dag eller to til, da ikke alt er klart enda. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, ikke sant??:)
Ellers går dagene med på å farte litt rundt på møter for tiden, trene litt og møte venner-eller rett og slett bare kose oss hjemme i tøfler og pyjamas. Men jeg storkoser meg med å ha med hun lille litt på farten også, og jeg er så utrolig takknemlig for at hun virker å være ganske så harmonisk og fornøyd. Det er tydelig at hun liker å være rundt folk og høre lyd rundt seg, og med en mor som er over gjennomsnittet sosial selv, føler jeg vi er et finfint radarpar som både kan kose oss uansett om vi “chiller’n” hjemme eller farter litt rundt på byen, er på trening eller henger med venner.
Det er så rart hvor mye roligere jeg føler meg som to-barnsmor…Akkurat som om kropp og sjel ikke var innstillt på å føle seg helt hel før den siste brikken var på plass. Det er som om en helt ny og deilig ro har bredt seg over meg, og mange småting som jeg tidligere kunne bli svært oppgitt eller irritert på, er ikke så farlig lenger. Kanskje er den ordentlige forklaringen bare at jeg begynner å bli gammal, hehe, men åkke som: jeg liker det!!
Ha en nydelig uke, og hook opp med meg på snap da vel!!;) Du finner meg og “my story” under navnet “magmaloumarthe”!
Klem, Marthe
Beanie//ArnieSays
FauxFur//NinaJarebrink
Belt&pants//Ganni
Boots//AdidasUltraBoost
Stroller//StokkeTrailz(anbassador//sponsored)